John Sønsteli var på vei til campingplassen på Fagernes og kom kjørende nordover på E6 9. august. Det var over 25 grader på Eidsvoll Verk. Plutselig, i det han kjører under trebrua ved Andelva, drypper det noe ned på ruta på hans splitter nye bobil.

– Først trodde jeg det var en fugl som var skikkelig dårlig i magen. Derfor brukte jeg vindusviskerne for å få det bort. Det tok lang tid. Fremme på campingplassen så jeg plutselig at det var flere brune flekker på lakken, sier Sønsteli til EUB i dag.

Han har jobbet med biler i alle sine yrkesaktive år. Derfor vet han godt hva som skal til for å gi kjøretøy nødvendig pleie.

– Men dette var noe annet. Det satt uendelig godt og var umulig å få av. Da skjønte jeg at det måtte stamme fra kreosotdrypp, sier han.

Det viste seg at han, som så mange andre, hadde fått en rekke kreosotflekker fra brua på fronten og taket på bobilen. Kreosotet trengte seg inn i lakk, plast og glassfiberdetaljer. Et reparasjonsfirma takserte skadene til 188.895 kroner.

Problemer siden 2011

På sju år har Statens vegvesen registrert hele 260 klager på tjæredryppende trebruer. For halvannet år siden hadde vegvesenet utbetalt over 2,5 millioner kroner i erstatninger. Nå er tallet nær 2,8 millioner kroner (se egen sak).

Sønsteli får full støtte av sitt forsikringsselskap: «Ut fra det vi kjenner til har det vært problemer med kreosot fra denne brua siden 2011. Det er opplyst at minst fem biler allerede hadde fått skade når bileier ringte inn og varslet om sine skader. Vi er av den oppfatning at det her foreligger et ansvar for Statens vegvesen», skriver Gjensidige Forsikring ASA i et brev til vegvesenet. Vegvesenet har tatt hele regningen.

Må ty til omlakkering

Den vanlige gangen i sakene er at bilister oppdager tjæredrypp og lakkskader på kjøretøy, spesielt i forbindelse med varmt vær. Deretter må de ty til omlakkering og regningen blir tatt av vegvesenet.

– I mitt hode har vegvesenet to valg: Kle inn brua og få avrenning på hver side eller bytte ut hele greia. Det er ufattelig at de ikke gjør noe, sier John Sønsteli.

Vegvesenet: – Vår vurdering er at det ikke er aktuelt å bytte bruene

Statens vegvesen har forsøkt flere tiltak for å løse drypproblemene – foreløpig uten at nøtten er knekt.

– Vår vurdering er at det ikke er aktuelt å bytte bruene. Like etter at bruene ble bygd i 2011 ble det montert blikkplater under fagverkene på de fire bruene. I 2012 måtte det også monteres blikkplater under brudekket. Disse har ikke fungert optimalt, spesielt ikke under Sundbyvegen bru. På grunn av skjøter mellom blikkplatene kan oppsamlet kreosot dryppe ned på vegen. Disse platene samler også regnvann, noe som er uheldig for treverket som ligger inntil disse platene, sier Nina Utne i bruseksjonen i Statens vegvesen.

Bruer fra Litauen

Hun forteller at platene under brudekket på Sundbyvegen bru ble fjernet i 2016 fordi vegvesenet da vurderte at kreosotsvettingen hadde gitt seg.

– Dessverre var ikke det tilfellet. I 2017 ble det montert en oljeabsorberende duk på en del av undersiden av brua. Den lot regnvann slippe gjennom. Duken fungerte, og i 2018 ble det montert duk på hele brudekkeundersiden over E6. Vi har stor tro på at duken vil redusere antall lakkskader betraktelig. I tillegg vurderer vi å gjennomføre tiltak på fagverket, samt på oversiden av brudekket, opplyser Utne. Hun sier vegvesenet siden 1990 har bygd cirka 300 trebruer, og at de har drevet kontinuerlig utvikling av tekniske løsninger og levetid.

– For E6-prosjektet Gardermoen-Kolomoen ble det bygd totalt elleve overgangsbruer i tre. De aller fleste trebruene vi har er bygd og produsert i Norge. Når det gjelder de norskproduserte bruene har vi ikke hatt utfordringer med at disse over flere år har svettet kreosot. For strekningen Dal-Bogsrud valgte entreprenøren å produsere fire trebruer i Litauen. Disse fire bruene har svettet kreosot, og mest på Sundbyvegen bru ved Andelva. Det er gjort undersøkelser, men vi vet ikke sikkert hva årsaken til dette er, sier Utne. 

Hun sier én teori er at det skyldes bruk av rasktvoksende furutømmer med løsere ved. 

– Har sikkerhetsgevinst

– I impregneringsprosessen har trematerialet på de fire bruene produsert i Litauen fått for høyt opptak av kreosot, og overskuddet kommer ut igjen ved sol og varme. Problemet avtar med tiden fordi overskuddet blir borte, løsemidlene fordunster og kreosoten blir stivere, sier Utne. 

Hun legger til at tre totalt sett er det mest miljøvennlige byggematerialet de har, både i forhold til CO2-utslipp og miljøavtrykk.

– Tre som byggemateriale i bruer gir god design og estetikk, som er viktig generelt i det offentlige rom og på vegnettet. I tillegg har det en trafikksikkerhetsgevinst ved at bilistene får opplevelser, noe som hindrer et monotont landskap og at bilister sovner. Alle bruer skal dimensjoneres for 100 års levetid i Norge. Dette innebærer at treverket må beskyttes, både med beslag og impregnering. Det har vært vanlig å benytte kreosot som impregnering av trebruene, forteller Nina Utne i bruseksjonen i vegvesenet.

Trebruer på E6

I 2011 valgte entreprenøren å sette opp fire trebruer over den nye E6-strekningen med firefeltsveg som var produsert i Litauen.

På sju år har vegvesenet registrert 260 klager på tjæredrypp fra disse bruene.

Overfor EUB bekrefter vegvesenet at de har utbetalt nær 2,8 millioner kroner i erstatning etter slike hendelser.

Drypp fra bruene skjer stort sett ved høye temperaturer.

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.