Kirka har brent minst fem ganger. Konger og eidsvollsmenn har vært der til gudstjeneste. Henrik Wergeland har lekt mellom benkeradene og samfunnsforskeren Eilert Sundt har talt om fattigfolk og Guds nåde.

I år er det nøyaktig 1.000 år siden den første kjente gudstjeneste i Eidsvoll.

Det er sagaforfatteren Snorre Sturlasson som i sine berømte kongesagaer forteller om begivenheten.

«Kong Olav var på Eid på Øvre Romerike. Ketil kom dit da kongen gitt til ottesang...... Etterpå gikk han (kongen) i kirken og lot synge messe for seg».

OLAV DEN HELLIGE

Året er 1017. Eid er storgården som ga opphavet til kommunenavnet Eidsvoll. Kongen er Olav Haraldsson Digre som seinere ble «den hellige», og Ketil er svogeren hans, Ketil Kalv på Ringnes i Stange.

– Dersom Snorres beretning om kirken er rett – og det er liten grunn til å tvile på det – så må dette sikkert ha vært en enkelt stolpekirke, skrev lokalhistorikeren Eirik Sundli i 1985 i boka til 800 års jubileet for den nåværende kirka.

Sundli antok at det har stått to trekirker på samme sted før det ble bygd ei steinkirke der en gang på 1100-tallet.

tingkirke

Da Olav den hellige i 1022 opprettet Eidsivatinget, ble Eidsvoll kirke også tingkirke der både tingmenn, biskoper og konger søkte Guds ord.

– Kirken overgår distriktets sognekirker i størrelse og er neppe reist av menigheten alene for dens behov. Årsaken må være at Eidsvoll kirke hadde spesielle funksjoner i forbindelse med tinget, skriver Sigrid Marie og Håkon Christi i publikasjonen «Norges kirker».

KONGEBESØK

Vi vet at kong Håkon Håkonsson var på Eid både 1225, 1226 og 1227 og må ha vært til gudstjeneste i kirka. Det sammen gjelder sønnen hans, Magnus Lagabøter, som holdt lagting i Eidsvoll i august/september 1276.

Flere konger har seinere besøkt Eidsvoll kirke. Prins Christian Frederik var der, sammen med hele grunnlovsforsamlingen, både før og etter at han ble valgt til konge i 1814. Kong Haakon VII var der blant annet under grunnlovsjubileet i 1914, og kong Olav deltok i 800-års jubileet i 1985.

STEINKIRKEN

Vi vet ikke nøyaktig når den nåværende kirka ble reist, men det skjedde en gang på slutten av 1100-tallet.

Det vi vet, er at det var cisterciensermunker som sto for utformingen. Stein til byggingen ble hentet ved Langton og kalk fra Mjøs-stranda.

Eidsvoll kirke ble vigslet den 10. februar til apostlene Peter og Paulus og til det hellige kors – for øvrig den eneste i biskops Eysteins fortegnelse fra 1390-tallet over flere hundre kirker, som er viet til korset.

BRANNER

Den opprinnelige steinkirka var ikke slik vi kjenner Eidsvoll kirke i dag. Den har brent flere ganger, og nå er det bare veggene i tverrskipet og koret som er opprinnelige.

Under utgravinger i kirka 1964 og 1965 ble det funnet fire brannlag. De to eldste brannen kan ikke tidfestes, men de må han funnet sted før midten av 1550-tallet.

Tredje påskedag 1762 brant kirka på nytt. Ryktet ville ha det til at kirketjeneren hadde glemt å slokke alterlysene.

Den fjerde brannen skjedde 17. juli 1883 og skyldtes lynnedslag i tårnet. Da ble kirka så mye skadet at store deler måtte bygges opp helt på nytt. Kirka fikk da et helt annet utseende.

Den siste brannet skjedde så seint som 21. august 2000. Den startet ved det elektriske kororgelet nede i kirkeskipet.

ORGANISERING

Eidsvoll var opprinnelig et meget stort prestegjeld. Både Hurdal og Feiring hørte med helt til 1777 da de to bygdene ble skilt ut som Hurdal prestegjeld. Sognepresten, Hans Leganger, sørget da for jobb til etterkommerne. Sønnen Erik ble prest i Hurdal mens Christoffer overtok etter faren i Eidsvoll.

I selve Eidsvoll var det i flere hundre år bare ei kirke. Riktig nok sto det ei kirke på Tynsåk en gang i middelalderen, Thyrnis kirke, men denne må ha vært lagt ned før 1500. På Habberstad er det i tillegg spor etter ei enda eldre kirke. I 1859 ble Langset kirke innviet, og i 1888 kom Råholt kirke. Etter kommunesammenslåingen i 1964 ble Feiring overført til Eidsvoll prestegjeld igjen.