Kulturminnefondet er et statlig forvaltningsorgan som gir støtte til private som ønsker å restaurere alle slags fysiske spor som sier noe om hvordan folk levde før i tiden. I år har rekordmange søkt om støtte. På Øvre Romerike har folk søkt for å utbedre blant annet lysthus, låver, dekormaling, vinduer og drengestue. På Sibilrud gård i Skrukkelia, Hurdal, har Eivind Sibilrud Løvhaug et gammelt sommerfjøs som skal restaureres.

- IKKE MANGE SLIKE IGJEN

- Et sommerfjøs er jo et enkelt fjøs som ifra gammelt av ble brukt spesielt til melkekyr som var på sommerbeite. Det finnes ikke mange slike igjen i Akershus og derfor mener jeg det er av kulturhistorisk viktighet å ivareta disse, sier Sibilrud Løvhaug til EUB.

Fjøset er laftet med tømmer som er kantet med øks. Det er tydelige øksemerker rundt stokkene med om lag en meters mellomrom etter hvor barkespaden stoppet. Gulvet er et kavlegulv, altså med stokker delt i to og lagt med flatsida opp, mens taket er flistak med bølgeblekk over. Døra er kun halvannen meter høy, og Sibilrud Løvhaug regner med at den har noen kuler i hodet på samvittigheten. Kanskje veldig mange over vel så lang tid, for over inngangsdøra står årstallet 1776 risset inn.

- Hvis dette stemmer er det trolig et av Hurdals eldste sommerfjøs. Dessverre har tidens tann gjort sitt inntog og gulvet og flere av bunnstokkene er begynt å råtne, sier han.

LIDENSKAP

Sibilrud Løvhaug synes det er utrolig viktig at vår generasjon tar vare på den kulturhistorien vi har arvet av våre forfedre. Han påpeker kontrasten til at dagens landbruk stort sett handler om å være så moderne som mulig, for å gjøre mest mulig på kortest mulig tid.

- Dette er i seg selv forståelig, da det er den mest lønnsomme måten å drive moderne gårdsbruk. Men ser man på det store bildet er ikke dette en selvfølge for alle bruk i Norge. På mange gårder er det kanskje den gamle måten å drive på som lønner seg, eller det kan være den beste måten å drive jordbruk på, og det er på disse gårdene at kulturarven blir holdt best ved hevd, sier han.

Til sommeren skal fjøset restaureres til best mulig stand.

- Selv er jeg lidenskapelig opptatt av å bevare gamle bygninger og kulturlandskap slik det var, for på den måten å gi neste generasjon glede og innblikk i hvordan livet kunne arte seg på en gård i gamle dager. Selv om slike bygg ikke tjener til den bruken de en gang gjorde, eller en blomstereng ikke lar seg slå med en moderne traktor, er dette en del av det nasjonalromantiske kulturlandskapet som er i ferd med å gå tapt, sier han.

REKORDMANGE SØKERE

Kulturminnefondet er et statlig forvaltningsorgan som gir støtte til private som vil restaurere. Søknadsfristen er 1. november hvert år. Det har vært økende interesse de siste årene og i år er det ekstra mange søkere. Antall søknader økte med 37 prosent fra i fjor. Det er levert 1236 søknader og til sammen er det søkt om støtte tilsvarende 332 millioner kroner. Det er over 100 millioner kroner mer enn i fjor.

- Interessen for å ta vare på fortiden har vært stor lenge. Samtidig er støtteordningen fra Kulturminnefondet blitt stadig bedre kjent, sier direktør Simen Bjørgen i Kulturminnefondet.

Potten er på 90 millioner kroner.

- Støtten vi gir har ofte vist seg å være avgjørende for om eiere av private kulturminner går i gang med oppussing. Alternativet er ofte at kulturminnene rives eller forfaller til de forsvinner av seg selv, sier Bjørgen.

TREDJEDEL AV JOBBEN

Støtten fra Kulturminnefondet utgjør i snitt bare en tredjedel av innsatsen som legges ned i et restaureringsprosjekt. Den andre tredjedelen kommer fra dugnadsinnsats, den tredje fra private givere og andre.

I år er potten til Kulturminnefondet redusert i regjeringens forslag til statsbudsjett.

- Det er de private eierne av kulturminner som får merke konsekvensen av et kutt siden færre prosjekter da får støtte. I fjor fikk vi ti millioner ekstra etter forhandlinger på Stortinget. Bare det tillegget alene resulterte i en forsterket innsats fra private eiere verdt 28 millioner kroner, sier Bjørgen.

KAN VÆRE SÅ MANGT

Et kulturminne er alle fysiske spor som sier noe om hvordan folk levde før i tiden. Det kan være hus, låver, stabbur og naust, men også fartøyer, gravhauger, stier, historiske anlegg og mye annet. Felles for dem er at de er i privat eie. Siden svært få har råd til å pusse opp en gammel bygning for å ha den stående ubrukt, har prosjektene som Kulturminnefondet støtter alltid en plan om bruk. For eksempel har mange overnattingsbedrifter oppdaget potensialet i å la folk bo i historiske bygninger og miljøer. På 90-tallet ble det anslått at det fantes rundt en halv million kulturminner i Norge. Siden har en god del av dem forsvunnet fordi eierne ikke har kunnet holde dem ved like.

- Vi må ta vare på våre kulturminner nå, og det koster egentlig lite å bevare dem. Hvis vi ikke gjør det, er det snart for sent. Dette er ikke fornybare ressurser, sier Bjørgen.

DELT UT 550 MILLIONER

Kulturminnefondet skal bidra til at et mangfold av kulturminner og kulturmiljøer kan benyttes som grunnlag for framtidig opplevelse, kunnskap, utvikling og verdiskaping. Siden oppstarten i 2003 har fondet delt ut over 550 millioner kroner.

LES OGSÅ: Lokalhistorisk sus i Carsten Ankers hus

LES OGSÅ: Åpner bruktbutikk i gammel låve

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.