Vinterkulda biter om ørene ute på isen på innsjøen, som ligger både i Hurdal og Gran kommuner. Vi står rett ved utløpet (Damstua). Over tretoppene kommer et helikopter bestemt inn over innsjøen. I linen under henger den spesialtilpassede gytegrusen. 99 storsekker – 86 tonn til sammen – flys ut fra et hentepunkt noen hundre meter unna. På bakken er slipplassene merket millimeterpresist med granbar. Fem personer sørger for at gytegrusen plasseres riktig og lander trygt. Her overlates ingenting til tilfeldighetene.

– Grusen skal plasseres oppå isen, smelter så gjennom og legger seg på innsjøbunnen på aktuelle gyteplasser, sier Helge B. Pedersen, daglig leder Vannområdet Hurdalsvassdraget-Vorma.

Gyteplassene er så visst ikke tilfeldig plukket ut. De er tidligere lokalisert ved hjelp av dykkere. For å være rimelig sikre på at røya vil bruke den utlagte gytegrusen, er den satt sammen av 35 prosent tromlet kalkstein og 65 prosent avrundet naturgrus.

– På den måten skal gyteplassene både oppnå god vannkvalitet (pH, aluminium og oksygen), ha riktig størrelse på substratet for gyting og samtidig danne hulrom, slik at nyklekt yngel kan gjemme seg, forteller Pedersen.

Kraftig redusert antall

Som følge av store tilførsler av sur nedbør, gikk røye, ørret og ørekytbestanden i Øyangen kraftig tilbake i perioden fra 1960-tallet. Dette skjedde også for en rekke andre fiskebestander i distriktet. På slutten av 1980-tallet ble derfor Øyangen og ovenforliggende tjern og bekker kalket på slutten av 1980-tallet. Dette ble gjort for å forbedre vannkvaliteten. Samtidig foregikk internasjonale avtaler for å få utslippene ned. Dette arbeidet lykkes i stor grad, og utslippene fra europeiske land har gått kraftig ned som følge av internasjonale avtaler og i særdeleshet Gøteborgprotokollen. Fra 1990 til 2015 er for eksempel utslippsreduksjonen for svovel på hele 70 prosent.

I tråd med forbedringene og faglige anbefalinger, ble derfor kalkingene i innsjøene og bekkene i hovedsak stoppet opp. Siste kalking av Øyangen var i 1994.

– Kalkingene ga meget gode resultater for fiskebestandene i innsjøene, men noen år etter at kalkingene stoppet opp i Øyangen ble røyebestanden betydelig svekket igjen. Bestanden er fremdeles på et meget lavt nivå. Det tyder på at kalkingene stoppet opp for tidlig. Målinger av årlig vannkjemi, samt plankton og fisk i 2012 og bunndyr i 2014 viste ustabile forhold, sier Pedersen.

450.000 kroner totalt

– Fra 1996–2014 har røyebestanden gått tilbake med 80 prosent. Ved prøvefiske i 1996 ble det tatt 75 røyer i Øyangen, ved nytt prøvefiske i 2014 ble det tatt 11, sier Fredrik Rølsåsen i Mathiesen Eidsvold Værk. Han har også vært en viktig bidragsyter underveis i prosjektet.

I kjølvannet av prøvefiskingen ble det fulgt opp med ytterligere undersøkelser. Da ble det benyttet dykkere på gyteplassene, sedimentfeller, passive prøvetakere og vannkjemimålinger. Hovedkonklusjonen for forskerne i Norsk institutt for natuforskning (NINA) var at med moderat endring av vannstanden vinterstid og utlegging av kalkholdig grus på røyas gyteområder, forventes det at røyebestanden igjen skal ta seg opp til en normal tilstand. Mathiesen Eidsvold Værk er ansvarlige for prosjektet, mens samarbeidspartnere er vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma (inkludert Hurdal kommune og Gran kommune). Fylkesmannen i Oppland, Huvo og dels NINA er faglige ansvarlige, mens prosjektet finansieres av Fylkesmannen i Oppland, med både personalmessig og økonomisk bidrag fra MEV og Huvo.

– Problemkartleggingen av Øyangen hadde en prislapp på 200.000 kroner, mens tiltakene som nå er gjort i Øyangen kostet 250.000 kroner, sier Fredrik Rølsåsen.

Vant til å tenke langsiktig

Miljøtilstanden i Øyangen tilfredsstiller i dag ikke kravene om minst «god økologisk tilstand», som er satt i regional vannforvaltningsplan som miljømål, i medhold av vannforskriften. Derfor er også tiltakene som iverksettes helt nødvendige.

– Det er viktig for MEV å bidra til å bevare røyebestanden i Øyangen. Vi kan ikke regne oss til lønnsomhet i et slikt prosjekt, men det er heller ikke poenget. Når det offentlige bidrar med det vesentlige av finansieringen til et slikt prosjekt skulle det bare mangle om ikke vi stilte opp for å få gjennomført prosjektet, sier Øystein Løvli, skogsjef i Mathiesen Eidsvold Værk, én av de økonomiske bidragsyterne til det viktige fiskeprosjektet.

– Dette er et spennende og lærerikt prosjekt, vi har dyktige fagfolk med på laget og det er fascinerende å gjøre et tiltak som man kanskje ikke ser effekten av før om ti år. Men i vår bransje er vi vant til å tenke langsiktig. Vi planter skog vi kanskje ikke høster før om 70 til 100 år, poengterer Løvli.

Gledelig å høre om

Laksebiolog og daglig leder av Naturtjenester i Nord, Rune Muladal, er glad for å høre om gytegrusprosjektet.

– Når det gjelder forvaltning av laksefisk i Norge generelt så har laksen fått altfor stor oppmerksomhet. Det er gledelig å se at det også brukes ressurser på røya, sier han.

Han legger til at han regner med det ligger en god vurdering av dette forholdet.

– I Nord-Norge, som vi jobber, så har ikke tilsvarende tiltak vært gjennomført på røye meg bekjent. Men utlegging av gytegrus til ørret og laks er jo ikke helt uvanlig i regulerte vassdrag. Det vi derimot ser i røyevassdrag i nord er at det i enkelte vassdrag blir mindre røye og at ørret og andre arter blir i flertall. Bakgrunnen for nedgangen i røyebestanden kan være flerdelt. Man er inne på klimafaktorer, men også beskatningsregime på de forskjellige artene i vassdraget er en viktig faktor. Vi ser i en del vassdrag at der røya blir fredet for fiske så har det tatt noen år før den har kommet tilbake, sier Muladal.

Om noen år – kanskje opptil ti år – har vi svaret på om det spennende prosjektet i Øyangen har lyktes.

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.