• Utgraving: Raknehaugen har vært undersøkt tre ganger. Her fra utgravingene i 1939/40. Foto: Privat
  • TØMMER: Denne tømmerdelen lå i Raknehaugen og er i skogmuseet på Elverum sitt eie. Kanskje kan den gi forskerne flere svar. Foto: Bjørn Erik Nyberg

Det tverrfaglige klimaprosjektet som Kulturhistorisk museum Universitetet i Oslo (KHM) skal i gang med, involverer flere klimaforskere. I fem år skal de studere forhistorisk klimautvikling, og en viktig del av dette er Fimbulvinteren i år 536.

Da førte store vulkanutbrudd til kraftig nedkjøling av den nordlige halvkule. Forskerne mener de kan på svar på flere spørsmål om hva som skjedde den gangen ved å forske på tømmer fra Raknehaugen på Hovin.

– Det er virkelig spennende at Raknehaugen er valgt ut til dette prosjektet. Den gamle haugen slutter aldri å overraske meg, sier en glad Bjørn Erik Nyberg som leder Raknehaugens Venner.

Han har nå gått ut og etterlyst eiere av trebiter fra Raknehaugen.

– Haugen ble arkeologisk undersøkt i 1869-70, i 1939–40 og i 1992. Dessverre finnes det veldig lite materiale etter dem, derfor etterlysningen. Men trebitene må være store nok til å kunne skjære en skive med årringer, sier han.

ANALYSER

– Materialet fra Raknehaugen er et nøkkelmaterialet for å studere denne hendelsen mer i detalj. Vi har en stipendiat som arbeider med dette nå. Høsten 2017 ble to stammeskiver fra Raknehaugen i privat eie hentet til museet, og vi analyserer disse nå. Nytt utstyr på Biologisk institutt Universitetet i Oslo, muliggjør finmaskede analyser av isotopnivåer i tømmer, skriver professor Frode Iversen ved KHM til blant andre Raknehaugens Venner, og Romerike historielag.

Alle tømmerstokker har årringer. Forskerne kan dele hver enkelt ring i et visst antall sekvenser avhengig av tykkelse.

– Ved å analysere isotopverdier i sekvensene kan vi følge temperaturutviklingen gjennom ett enkelt vekstår med stor nøyaktighet, skriver han i sin søk etter tømmerprøver.

Stipendiaten arbeider med de to prøvene for å si noe om klimautviklingen fra 536 til 551, men trenger flere for at resultatene skal være statistisk signifikante.

– Derfor kunne det vært spennende for oss å undersøke om materialet til historielaget eventuelt egner seg for nye analyser, sier professoren.

– Jeg vet ikke om annet enn de to skivene i tillegg til en stor rotstokk som Norsk Skogmuseum på Elverum eier. Den er stor nok til å få sagd en prøve av, men hvis noen har eller kjenner noen som har treprøver fra Raknehaugen, så meld fra, sier Nyberg.

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.