Stian Carstensen gikk for noen år siden i ei revesaks på Spyttmyra da han var på bærtur i Gullverket. Han ble straks tatt til fange av Spyttmyrskara, og satt tre uker i varetekt i vedskjulet hvor han utelukkende fikk servert huggorm før han fikk lov til å jobbe som rånerøkter hos brødrene Spyttmyrsbråtavangen. Han ble etterhvert rammet av «stockholmssyndromet» og hospiterer nå frivillig hos de to brødrene for å lære mer om tradisjoner og dialekt på Spyttmyra. Han har lovt å avgi rapport til Eidsvoll Ullensaker Blad med jevne mellomrom, og her kommer nok en stemningsrapport fra Gullverkets dype skoger.

I dagens utgave av Spyttmyrsnytt får vi høre en historie om bestemor Spyttmyrsbråten som forteller Spyttmyrsbrødrene om opphavet til de karakteristiske doble vokal-lydene som fins i eldre eidsvollsdialekt.

Bessmor Spyttmyrsbråtan fortæljar om innavl & drøvelgris

Du veit i gamle daar oppå her vare mye innavl oppi her. «Folk gikk itte over bekkenet etter fostervann» saa bessmor. Dom rusle maks en to-tre skigarder unna himplassen, og da veit du det vart mye rart ut ta det!

Hu satt å strikke i gyngestorn mens’a tralle med skingrende røst slik’a pleide. Melodi’n er ei gammal vise om innavl som handler om det faktum at befolkningen fekk viltvoksende drøvel fra Gullverket og oppover mot Minne i tidligere tier på grunn ta al innaværn!

Han Krestaver ån Kal-Peton sitter me svære ævver på gølvet, og vil atta bessmor skær fortælja mæir.

«Ere sant bessmor ,viltvoksende drøvel? Innavl?»

Bere da sykkern kom

«Joæ, har vøri mye innavl oppi her, men det vart bere da vi fekk sykkel» saa bessmor og humre litt dera satt. Etter fleirfoldine år uten genspleis me fremmene folk, skjedde det rare ting her i grenda. Je husser da folk som gikk rundt med drøval hengenes ut tur kjeftamentet etter vega je kan du veta! Fysst bynte dom å dra på vokala forde dom aldeles måtte slurpe ti seg drøval midt i et ord, og når drøval vart enda større, da vart det doble vokaler ti orda, sea dom måtte legga på plass att drøval me’ tonga! Ja detta forandre dialekta oppi her det s’ru.

Dom bynte å si kva-a, da-ar, bri-il og læ-ær istellefor kvae, dager, brillene og lærer. Det var slitsomt for folk kan du veta, og særlig for dom som vart så hardt ramme at dom fekk så diger drøvel at dom snorke på seg træl neri hæsjen forde det slure og gikk som et orgelverk nerri svølje på dom om nattæ! Du kan tru det bråka au!

Forretningsvirksomhet

Det vart travelt for læregutta tel smea rundtom da s’ru, dom måtte hjølpe folk med å kappe ta drøveler i eninga. Folk kom aldeles fortvile med drøvler så store som en oppsvøllin høggorm, du kan veta dom fekk itte fram ett ord, bare halvkvælt uling på dei lokale vokal-lyda.

Folk aldeles valfarte tel smea for å få kuperd drøval den gongen. Dom knakke på døra i smia, og læregutta tel å kappe ta ambolter me et spessielt trekkspell-resskap dom hadde laga for å komma neri svølje å få tak i drøval. Dom som kappe ta brukte au maske for å skremme pasienten tel å gapa opp!

Etter at drøval vart rivi tur med kraft og presisjon, måtte offeret sitta me ei skje i kjeftamentet i 2 uker, for at arrvevet sku gro årntli, du kan tru dom minke tur, fekk jo itte eti kan di veta!

Delikatesser og transportdyr

Drøvela vart kaste bakom skjulvegga ått grisa, som kun åt avkappe drøvler da det var på det verste med denna lyta. Ja, drøvelgrisa fra Gullverket vart kjent dom, og solgt tel dei fine plassæ innaforre i Krestiania, italienera hadde itte no å stille opp med den gongen med parma-skinke, det var mye likere smak på drøvelgrisa herifrå, smaken var jo kjent kan du veta, alle veit jo åssen en drøvel smakar! Åsså vart grisa digre, så onga rei på dom tel sko-orn!

Spor

Om det fins spor ta denna lyta ti dialekta nå tel dags? Ne-ei...

«Du veit i gamle daar oppå her vare mye innavl oppi her. «Folk gikk itte over bekkenet etter fostervann», saa bessmor. Dom rusle maks en to-tre skigarder unna himplassen, og da veit du det vart mye rart ut ta det!

LES OGSÅ: - Bedre enn å spille for 20.000 mennesker

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.