– Kirkas betydning er uvurderlig. Den har vært et arnested for hele vår vestlige kultur, sier organist Bjørnar Robertsen.

– Den sitter dypt i folkesjela, og har gjennom alle år spilt en betydelig rolle som kulturbærer.

– Hvilket slags samfunn hadde vi hatt i dag uten kirka og kristendommen som forkynner menneskeverd og nestekjærlighet, spør Robertsen.

40 GENERASJONER I SORG OG GLEDE

– Eidsvoll kirke har vært et samlingssted i sorg og glede i 40 generasjoner, påpeker kirkevege Arnhild Ingeborgrud.

Der er nye borgere ført fram til dåpen, der er ungdommene blitt undervist for å kunne bli konfirmert, der har folk giftet seg og blitt begravet. Kirka har bokstavelig talt fulgt menneskene fra vugge til grav.

Presten førte alle begivenhetene inn i kirkeboka som dermed er blitt en viktig primærkilde til historisk forskningsarbeid.

I Eidsvoll gikk dessverre kirkebøkene tapt da prestegården brant ned i 1877.

– BETYR FORTSATT MYE

Med årene er kirka unektelig blitt en mindre del av folks hverdagsliv.

– Men også i dag betyr den mye. Røttene er dypere enn vi tror. Det ser vi klart i spesielle krisesituasjoner, sier sokneprest Arnstein Johnsen.

MØRKE HUS OG STRÅLENDE KIRKE

I riktig gammel tid var kirkas stilling udiskutabel i en vanskelig hverdag.

Tenk deg tilbake til middelalderen. Da bodde mørkkledde og slitne eidsvollinger i låge tømmerhus med en glugge i veggen som lyskilde utenfra.

Så kom de inn til gudstjeneste i Eidsvolls høyreiste steinkirke der sola skinte inn gjennom vinduer med glass der lyset bredde seg som ei kjegle gjennom vindusåpningene som utvidet seg innover.

Under gudstjenesten ble det framført gregoriansk sang og presten holdt messe i fargerik bekledning mens kirkerommet ble fylt av velduftende røkelse.

– Eidsvoll kirke ble større og mer forseggjort enn de fleste fordi den også var tingkirke for Eidsivatinget, påpeker Robertsen.

EN AUTORITET

Presten var i middelalderen den eneste i bygda som kunne lese og skrive, og langt inn i forrige århundre var presten en autoritet sammen med lensmannen og – etter hvert – skolelæreren.

FORMIDLER OG STRAFFEANSTALT

– Kirka hadde også en sivil funksjon, opplyser Rolf Thon i jubileumskomiteen for tusenårsjubileet.

– Før avisenes tid var det på kirkebakken man annonserte offentlige forordninger, pålegg og begivenheter. Der kunne man også bli satt i gapestokk for brudd på lov og rett.

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.