Småbruket de kjøpte var ikke som småbruk flest som legges ut for salg. I januar 2016 flyttet samboerparet inn på husmannsplassen Embretsæter i Hurdal, 50 år etter at det sist bodde folk der. Da de flyttet inn var det verken strøm eller innlagt vann. Nå er begge deler på plass. Huset ble bygget på midten av 1800-tallet, men etter andre verdenskrig ble det bygget på, og fikk også en etasje til. De to første vintrene bodde de på ett rom i andre etasje. Da kunne de skimte himmelen mellom taket og veggen. Nå er taket lagt om, med ny himling og 25 centimeter trefiberisolasjon. På hemsen blir det tre «avdelinger».

Nå begynner huset virkelig å ta form og bli mer beboelig etter dagens standarder. I tillegg til strøm og vann blir det også vannbåren varme i gulvene i første etasje – en stor kontrast til da de flyttet dit midt på vinteren, i minus 20 grader, for drøyt to år siden. I fyrrommet er det en tank med 4000 liter vann til oppvarmingen. Vannet varmes med vedfyring.

– Vi behøver ikke å fyre hver dag. Vannet holder seg varmt nok i et par dager, sier Samuel.

Taket på låven er nå utstyrt med solcellepaneler. I låven står også et dieselaggregat til støtte for solcellene om vinteren.

Vannet har de boret etter. Renseanlegg for avløp, et våtmarksrenseanlegg, er også i drift. Jo, det begynner virkelig å ta form på husmannsplassen man kjenner historien til helt tilbake til 1600-tallet.

– Det er jo nesten luksus med strøm, men vi bruker ikke mye. Vi er vant til mye bruk av stearinlys og oljelamper, så vi kommer jo til å fortsette å bruke mye av det, sier Samuel.

Med egen strømforsyning kan de nå også bruke vaskemaskin, noe som kan komme ekstra godt med når familien blir større. «De er gravide», og i oktober venter de en odelsgutt.

– Det er jo fascinerende at sola kan drive både vaskemaskinen og sveiseapparatet, sier Samuel.

ARTESISK BRØNN

Vannet kommer fra en artesisk brønn, en kilde der vannet blir presset ut av bakken uten behov for pumpe.

– Da borer man mer innover i bakken enn nedover, forklarer Samuel.

«Nye» vinduer på hovedhuset er også på plass. De gamle vinduene ble tatt ut og sendt bort for restaurering. Til dette fikk de støtte fra Kulturminnefondet.

I første etasje blir det bad, stue og kjøkken, samt fyrrommet som allerede er tatt i bruk.

– Vi har skiftet stokker i gulvene, for øvrig skåret av egen skog. På kjøkkenet lager vi også en kjeller. I stua skal vi bruke de originale gulvplankene om igjen, forteller Samuel.

Han har restaureringsarbeidet som heltidsjobb inntil videre.

– Vi har mange prosjekter, og det blir nok litt travelt for å bli ferdige med det vi må før vinteren, sier franskmannen som har bosatt seg i det han kaller sentral ødemark i Hurdals skoger.

Den eneste «jobben» han har i tillegg er å være med på dugnad for å kjøre opp skiløyper på Fjellsjøkampen.

BEKYMRET MAMMA

Samuel forteller at hans mor hjemme i Frankrike var bekymret for hans sosiale liv da hun fikk vite at han skulle flytte ut i «ødemarka».

– Men vi får så mye besøk, minst like mye som dem som bor i leiligheter i sentrum. Mange vil se hvordan vi bor og lever, og prosjektene vi holder på med. Familie og venner kommer også på besøk for å hjelpe til. Det er mye å ta tak i, men vi har så absolutt ikke gått lei, og så er vi langt fra depresjonen når vi lever og jobber som vi gjør, sier Samuel.

LEKTOR OG LANDBRUKSVEILEDER

Samuel er utdannet lektor i biologi og geologi. Selv kaller han seg hobbysnekker, men det høres ikke slik ut når han forteller om alt fra byggeteknikker, lafting, smiing og sveising. Han har også tatt kurs i lafting.

Pernille er naturforvalter og arbeider som landbruksveileder i Nes kommune. Sammen blir de dermed det perfekte teamet til å drive og utnytte et småbruk «i ødemarka» maksimalt. Pernille er oppvokst på Nøtterøy.

– Vi har som mål å være mest mulig selvforsynt, sier hun.

Og på gården har de både sauer, bier, kaniner, griser og høner. I tillegg dyrker de poteter og forskjellige grønnsaker. Hønehuset de kaller Domen, en «iglo», har hjul og kan flyttes rundt slik at hønene kan gjødsle nye områder. Det er også en hund på gården.

– Og så har vi sådd en gammel kornsort som heter svedjerug. Dette er en toårig kornsort som ble sådd på mange av finnebrukene i Hurdal. Det er jo litt morsomt. Den hører jo hjemme her, sier Pernille.

Sauene, akkurat nå 27 i tallet, går på et om lag 40 mål stort inngjerdet skogsbeite. Hele eiendommen er på 113 mål, hvorav 14–15 mål er dyrket mark.

GJESTER OVERNATTER I VATIKANET

De har også bygget et gjestehus de har kalt Vatikanet. Utedoen har også et eksklusivt navn – The 16th Chapel. Til å drive luftesystemet for komposteringen og til lys er «kapellet» utstyrt med et eget lite solcellepanel. På veggen inne er det også et kunstverk, med motiv inspirert av Michelangelo, men med signaturen Samuelangelo – kanskje foreløpig ikke like kjent.

– Utedoen er bygget av ingeniørstudenter fra Frankrike som har vært praktikanter hos oss. Jeg vil kalle den en utedo i konkurranseklassen, sier Samuel.

Da EUB besøkte den tidligere husmannsplassen nylig var sivilingeniørstudent Léo Claret fra Nice i Frankrike på jobb på Embretsæter. Han skal bli der til i september og bor nå alene i Vatikanet.

– Jeg trives veldig godt her. Det er et fint sted å bo. Jeg skal bli i Norge i ett år til, og har fått jobb på Dovre etter at jeg er ferdig her, sier han.

PRAKTIKANTER PÅ OPPLÆRING

Samuel forteller at det til nå har hatt to studenter på opplæring.

– Målet er å lære dem én ny ting hver dag, som å lafte, sveise, smi og slipe kniver og økser. Det er mye forskjellig som skal gjøres på et sted som dette, sier Samuel.

Pernille og Samuel forteller at de stortrives på Embretsæter.

– Mange tenker at det er langt fra sivilisasjonen, men det er ikke lange kjøreturen til det meste vi trenger. Og så er det jo ikke langt til Gardermoen heller, sier Pernille.

Hun synes også det er flott at de har fått god kontakt med hurdølingene i nærområdet.

– Vi får mye god hjelp fra naboer, og så er det fint å kunne bruke tjenestene fra det lokale næringslivet. Det er hyggelig å bli en del av lokalsamfunnet. Både fyringsanlegget for den vannbårne oppvarmingen og elektrikerarbeidet er utført av lokale firmaer, sier Pernille.

Pernille og Samuel kjøpte den tidligere husmannsplassen for 1.750.000 kroner.

De forteller at de så langt har kostet på om lag samme beløp.

– Når vi ser hva man får for 3,5 millioner kroner i Oslo eller andre byer angrer vi ikke på at vi kjøpte dette stedet, sier Pernille.

Hun ser for seg et livslangt prosjekt på Embretsæter.

– Vi kommer jo aldri til å kunne si at vi er ferdige, sier hun.

LES OGSÅ: Et unikt hjørne av Nannestad

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.