• Planlegging: Folkemøte på Jessheim videregående skole om Gardermoen-planleggingen. 340 frammøtte.Foto: Roar Løkken/Eidsvold Blad
  • Fugleliv: Småfuglene stortrives også i Sundby alle 9.
  • RETT VED FLYPLASSEN: Jorunn Margrethe Lyngstad og datteren Trine stortrives i Sundby alle 9 på Gardermoen. De valgte å bli boende når hovedflyplassen kom til nabolaget. Det har de ikke angret på.

2060 Gardermoen. Flyplassbygda. Vi befinner oss i en enebolig i Sundby alle 9 – kun 700 meter fra vestre rullebane. Det er ett av bolighusene som ligger nærmest hovedflyplassen. På bordet står det kaffe og lefser bakt på italiensk inspirert vis. Jorunn Margrethe Lyngstad og datteren Trine ler, mimrer og finner fram boka «Gardermoen før hovedflyplassen».

– 20-årsjubileum for hovedflyplassen er jo ingenting. Vi har bodd i dette huset i 45 år, smiler Jorunn Margrethe Lyngstad.

322 hus ble revet. 142 solgt eller flyttet. Tett oppunder 1.000 mennesker måtte flytte fra grenda si.

Nye ord i dagligtalen

Ord som takstmenn, ekspropriasjon, erstatning og støyisolering ble en del av dagligtalen. Alle kjente til noen flyplassflyktninger. Alle kjente den nye hverdagen på kroppen på en eller annen måte. Folk som ble tvangsflyttet, måtte forlate hus og eiendom og finne seg en ny base. De historiene er grundig omtalt en rekke ganger tidligere – i bøker, avisartikler og memoarer. Men hva skjedde egentlig med dem som valgte å bli boende helt inntil hovedflyplassen? Hvordan ble livet for dem? Jorunn Margrethe Lyngstad hadde også et valg. Hun kunne kreve innløsning, men valgte å bli boende. Hun har aldri sett seg tilbake. Hovedflyplassens framvekst har vært på godt og vondt, mest på godt mener Jorunn Margrethe.

– De som ville fikk flytte, men naboene i kroken her ble igjen. Vi hadde, og har, et fantastisk fint fellesskap. Det var mye av årsaken til at vi ble boende, sier Jorunn Margrethe.

– Jeg husker godt at det bråkte en del her før også. Spesielt om sommeren fra den militære flyplassen, sier Trine.

De bor på siden av rullebanen, har fått hoteller og støyvoll mellom seg og landingsstripen, og opplever ikke mye flystøy i hverdagen.

– Det er klart vi hører flyplassen, spesielt på søndager og noen ettermiddager og kvelder. Men støyen er nok verre for andre som bor rett under der flyene kommer. Som på Sand eller i Gjerdrum, sier Trine.

Jobbet på flyplassen i 35 år

For Jorunn Margrethe Lyngstad har Gardermoen-området også vært en viktig del av arbeidslivet. Hun startet med jobb som flyvasker, og fortsatte med 20 år som ansatt i sikkerhetskontrollen. Deretter var det to år som kantineansatt i Braathens, før hun avsluttet med ti år i en stor klesbutikk.

– Gardermoen har naturligvis betydd enormt mye for meg på den måten også, sier hun.

De snakker om lokalsamfunnet som forsvant. Den fine grenda som ble totalforvandlet nærmest over natta.

– De som ble igjen på denne siden mistet det nære, lille lokalsamfunnet sitt. Vi hadde butikker, postkontor og skole. Det ble borte, sier Jorunn Margrethe, som har bodd på Gardermoen siden midten av 1950-tallet.

– Det er jo ingen tvil om at hele området her ble totalforvandlet med flyplassen. Noe er igjen, men det er absolutt ikke slik vi kjenner det fra barndommen, sier Trine. Hun forteller en historie fra da hun bodde i Kristiansund og kom med fly til Gardermoen.

Måtte ringe hjem

– Det var en stund siden jeg hadde vært her. Kjente ikke igjen noe av det som var rundt her. Da jeg kom bort til McDonalds måtte jeg ringe hjem og be om veibeskrivelse. Veisystemer, infrastruktur og kjente holdepunkter var borte. Det var mildt sagt en spesiell opplevelse, sier Trine Lyngstad.

Her kan du sammenligne området rundt Sundby allé i 1990 og 2017

Artikkelen fortsetter under bildet:

– Godt KNUTEPUNKT FOR NORGE

Beskrivelsen til Trine Lyngstad kan Espen Ettre kjenner seg godt igjen i. Han jobbet som direktør i Oslo Lufthavn i 23 år. Fra 1998 til 2016 var han eiendomsdirektør og kommersiell direktør.

– Det var spennende å bygge en toppmoderne flyplass fra bunnen av. Riktignok var det en rullebane der fra før, men den nye skulle være hovedflyplassen til Oslo-regionen og resten av landet. Han er helt klar på at utviklingen og utbyggingen skjedde på godt og vondt.

– Det er alltid slik når det er noen som blir berørt. Enkelte får helt klart ulemper ved store og nye infrastrukturtiltak, som flyplasser eller motorveier, sier han.

– Ser du i ettertid at dere kunne eller burde gjort noe annerledes?

– Det er øynene som ser, men hoveddelen av det som skjedde landet vi rimelig greit. Noe av det bra vi gjorde var å få styret i daværende Oslo Lufthavn AS til å akseptere å kjøpe opp eiendommer som opprinnelig ikke lå innenfor ekspropriasjonsområdet til markedspris. Det andre var at vi gikk noe lenger i forhold til støyisolering på boliger enn det forurensingsforskriften tilsa. Samtidig var det noen gårdsbruk som mistet jord og skog. Vi forstår naturligvis at det er en belastning, men bygger du en flyplass som skal kunne ta 35 millioner passasjerer årlig er det noe man må forvente, sier Ettre.

Han mener dem som kom aller best ut av det var naboene som slo til på mulighetene om å kjøpe eiendommer på Jessheim.

– Alle som ville i denne kategorien kunne kjøpe to tomter og bygge nye hus der. Vi hadde også gode avtaler med ferdighusfirmaer. I ettertid har nok flere av dem som slo til på dette vært fornøyde, i hvert fall sett ut fra et økonomisk perspektiv, sier Ettre.

– Hvordan opplever du flyplassen i dag?

– Den er et meget godt knutepunkt for Norge. På Øvre Romerike er det blitt en stor og viktig arbeidsplass. Jeg tror Øvre Romerike hadde sett vesentlig annerledes ut om Hurum hadde blitt valgt. Jeg vil også trekke fram Flytoget i den forbindelse. Det har vært med på å redusere avstanden til Oslo sentrum til en trikketur, svarer Espen Ettre.

fra boligblokk til landet

I Sundby alle 5 treffer vi Arne Mannerud. Han jobbet for SAS på flyplasser rundt i verden – deriblant Oslo Lufthavn – i over 40 år. Han jobbet på gamle Fornebu, nye Fornebu og Oslo Lufthavn. Mannerud flyttet til Gardermoen i 1974 og pendlet til Fornebu, før hovedflyplassen kom flyttende etter.

– Nabolaget her er landlig og fint. Vi har ikke bystøy eller andre ting, annet enn fly da. Jeg har likt meg svært godt i området i de 44 årene vi har bodd her. Det var for eksempel en helt annen opplevelse da vi bodde i 4. etasje i en boligblokk på Bogerud, sier Mannerud.

– Hva tenker du om alle som i sin tid måtte flytte i forbindelse med flyplassbyggingen?

– En del mennesker fikk dårlig pris for eiendommene sine. De måtte sette seg i gjeld for å kjøpe leilighet, for eksempel på Jessheim. De ble dårlig behandlet. Ellers har jeg ingenting negativt å si. Det sier jo mye at vi har valgt å bli boende her i alle disse årene, sier Arne Mannerud.

– Vi etablerte oss her i 1973. Den gangen var det diskusjon om å båndlegge arealer. Vi var 100 meter fra grensen til dem som skulle bli innløst, og var forberedt på å flytte. Vi fikk tilbud om å bli kjøpt inn av OSL til markedspris, men det var ikke nok til å skaffe seg noe tilsvarende. Derfor ble vi boende og det har vi ikke angret på, sier Øyvind Habberstad i Sundby alle 11. Han sier de fikk støyisolert huset og at innemiljøet har vært og er helt fantastisk. Utemiljøet ser han imidlertid noen utfordringer med.

– Flystøyen er egentlig ikke det verste. Det er verre med alle husene som forfaller. Det er stor utskiftning og mange leietakere, og dermed står ikke vedlikeholdet øverst på prioriteringslisten, sier Habberstad.

– Hva er det mest positive med hovedflyplassen i nabolaget?

– Alle arbeidsplassene den har skapt. Det er jo en gullgruve for kommunen. I tillegg er det svært god kollektivforbindelse her. Det er noe vi setter stor pris på, sier Øyvind Habberstad.

Bodd i området i 55 år

– Vi har bodd her i 55 år. Det er naturligvis en del støy, spesielt om sommeren, men inne er det prima. Huset ble støyisolert og det har fungert svært bra. Det er 500 meter bort til rullebanen, sier Tor Aas Bjerkan i Sundby alle 4.

Tilbake ved spisebordet til Jorunn Margrethe og Trine Lyngstad snakker de om alle gevinstene med hovedflyplassen.

– Jeg ender opp med å være positiv til hovedflyplassen. Kommunen har vokst enormt, og det går bra med den. Det har stor betydning. Uten flyplassen tror jeg fort alt kunne sett helt annerledes ut. Det er mye bedre å bo i en rik og flott kommune enn det motsatte. Vi har et rikt og godt skoletilbud, sier Jorunn Margrethe.

– Du ville gått på veggen og blitt mannevond om du hadde bodd i en trang leilighet et eller annet sted. Her har du eiendom på over ett mål, fin utsikt til Romeriksåsene og historien sitter i veggene. Det er noe med å skulle forlate hjemmet ditt også. Jeg tror altfor mange valgte å gi opp husene og eiendommene sine for tidlig i forbindelse med flyplassutbyggingen, sier Trine.

– Det er også fint med alle som flytter hit til kommunen. Men de må skjønne at de flytter hit som nabo til en stor flyplass, legger hun til.

De kikker på hverandre. Vi hører så vidt et fly lande i det fjerne. Ikke noe uvanlig med det.

– Dette er til å leve med. I 20 år til. Minst, smiler de to.

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.