Mani Hussaini er født i Quamishli i Syria, og kom til Norge med familien i 1999. De fikk opphold på Romerike, og bosatte seg på Jessheim. Her ble de tatt godt imot av sosialdemokratiet, og det vekket noe i Hussaini.

– Vi ble inkludert i et samfunn, selv om vi hadde en helt annen kultur og bakgrunn. Det var tilbud om gratis utdanning, helsehjelp og så videre. Vi følte oss veldig velkommen, og jeg tror det er det som gjorde meg til sosialdemokrat, sier AUF-lederen.

Nybakt far

Nå er Hussaini 30 år, og har vært medlem av AUF i 12 år – de siste fire har han vært leder. I sommer fikk han sitt første barn, datteren Elsa.

– Det er helt sykt, men jeg er dødsforelska. Det er noe spesielt med babyer. Når hun ikke mates eller skiftes på, så sitter vi bare og ser på henne, sier en stolt Hussaini.

– Hva er det beste med å være far?
– Når ungen ser deg rett inn i øynene. Hun er bare to og en halv uke gammel, og vet sikkert ikke hvem jeg er, men jeg velger å tro at hun kjenner meg igjen.

– Hva er det verste?
– Å ikke vite hva hun vil. Jeg skjønner når hun vil ha mat, eller må tømme bleia, men noen ganger lager hun lyder, eller begynner å grine, og da vet jeg ikke. Det er veldig frustrerende, men det kommer vel med tida, smiler Hussaini.

Går av

Hussaini går av som AUF-leder i oktober.

– Alt har sin tid. Jeg har vært aktiv i AUF i 12 år. De siste fire som leder. Nå er tiden inne for å slippe nye krefter til. Jeg tok meg selv i å begynne å si «sånn har vi alltid gjort det», og det er et tegn på at det er på tide å gå av, flirer Hussaini.

LES OGSÅ: Mani blir ikke med videre

I det han går av, reiser Hussaini med familien på ferie til hans favorittsted, Gran Canaria.

22. juli

Men før den tid, er det fortsatt mye som gjenstår som AUF-leder. I disse dager forbereder han seg på syvårsmarkeringen for 22. juli.

– Når vi er ferdig i dette intervjuet, skal jeg sette meg ned og skrive åpningstalen til årets sommerleir på Utøya, sier 30-åringen.

Selv om det er syv år siden den tragiske terroraksjonen i Oslo og på Utøya, er Hussaini opptatt av å være forsiktig med å gå videre.

– Hva skal man si til de foreldrene? At man forstår? Det gjør man ikke. Vi kan ikke forestille oss. Kanskje det viktigste med markeringen på søndag, er å være der, se hverandre, gi hverandre en klem, skulder å gråte på. I hvert fall minne på at minnet om barna deres lever i beste velgående. Vi snakker om dem, hva de gjorde, og gjennom vårt engasjement lever minnet etter dem. Vi har ikke glemt barna deres, og kommer aldri til å gjøre det. Når årene og dagene går, resten av storsamfunnet går videre. Det skal det gjøre, men jeg tror vi som er nærmest dem som ble rammet, har et større ansvar for å være til stede for dem.

LES OGSÅ: - Det finnes et kunnskapshull når det gjelder 22. juli

Klarte ikke å drepe engasjementet

– Hva er du mest opptatt av nå?
– Det er å gå inn i mine siste måneder som AUF-leder med full innsats, og gjennomføre årets sommerleir – min fjerde som leder. Akkurat nå er jeg i idéfasen til åpningstalen på Utøya. Det er noe fint med at det er på Utøya igjen. Han drepte vennene våre, men han klarer aldri å drepe engasjementet vårt.

– Hva betyr sommeren for deg?
– Alt vi gjør nå går på sommerleiren. Det er den største begivenheten for AUF-erne.

– Hva og hvor er ditt optimale feriested?
– Helt ærlig? Gran Canaria. For det første er alle menyene på norsk, og så er det bilder av maten. Det er litt det samme som å være i Norge, bare uten kulda. Det er enkelt, og ikke noe fancy schmancy. De har til og med norske varer hvis man blir desperat. Jeg leste VG der nede.

– Hva står helst på menyen i sommer?
– Det har gått mye i ferdigmat siste månedene. Blir mye stress. Jeg er ikke så god på å lage mat, og når jeg har ansvar for maten må man bare belage seg på at det blir ferdigmat. Det finnes jo så mye godt da.

På øde øy med Arne Scheie

– Har du et spesielt sommerminne du vil dele med leserne?
– Kona mi, Veronica, er veldig stødig med båt. For 5–6 år siden spurte hun meg om jeg hadde vært ute i båt før, og jeg sa at ja selvfølgelig hadde jeg det. Men det var bare en liten robåt. Veronica tok meg med på båttur, og da vi kom til båten var det en svær motor med over 100 hester. Det var også litt bølger. Så gir hun nesten full gass, og jeg skriker som en unge. Jeg var livredd. Hun påsto at det gikk i fem knop, men jeg husker at det gikk veldig, veldig fort.

– Beste sommersang?
– Det er ingen som har hørt om den musikken jeg hører på. Det er bare dunk dunk. Så jeg svarer Sommartider av Gyllene Tider.

– Hva var din første sommerjobb?
– Jeg jobbet i et smelteverk for aluminium, og sto på et samlebånd og lagde disse beholderne som stereoanlegget til Volvoer sitter i. Det var veldig morsomt, for jeg hadde et mål om å spare til moped, og det klarte jeg.

– Hvilken kjent person ville du helst være strandet på en øde øy med?
– Arne Scheie. Han er en pratemaskin og kan utrolig mye om sport, som jeg er utrolig glad i. Jeg følger med på alt av sport, vinter og sommer. Da tror jeg ikke at noen av oss ville kjedet oss.

Sju kjappe

  • Leser? Avisa på iPad.
  • Blir flau av? Handle i klesbutikk. 
  • Liker å spise? Røkte sommerkoteletter.
  • Redd for? Insekter og havet.
  • God til å? Huske mennesker. 
  • Drømmer om? Å løse klimakrisa, utjevne forskjeller, fred på jord. 

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.