- Det er liten tvil om at natur og godt gammeldags kroppsarbeid fungerer bra, sier Henning Olsen.
Nattens regnbyger har akkurat trukket seg unna og solstrålene presser seg igjennom skydekket. Det er sju grader og lufta er småfuktig og skarp. Gråhvit røyk siver opp av pipa over det gamle gårdsbruket fra 1700-tallet. En kommer gående med en bøtte vann, som er hentet i bekken et par hundre meter opp ovenfor.
Det var sånn folk overlevde på 1700-tallet, og det er sånn noen får nytt liv i 2016.

TYR TIL RUSMIDLER

Henning Olsen fra Nannestad ser utover landskapet. I løpet av de siste 10 åra har han hjulpet - og forsøkt å hjelpe - flere dusin ungdom med små og store utfordringer.
- Det handler om å mestre. Det handler om å føle at man får til og at man får anerkjennelse for den man er. Alle er ulike, og det er ikke alle som er skapt til å passe inn i den modellen samfunnet vårt har laget for å gi folk utdanning og jobb, sier Henning.
Han har nok av historier å fortelle. Om ungdom langt ned i tenårene som tyr til rusmidler for å takle krav og for å rømme unna. Det kan være problemer knyttet til ADHD, eller til at ikke alle passer til å lese bøker og konsentrere seg om intrikate mattestykker. Han forteller om unge vokse som tilsynelatende er sjanseløse fordi de ikke orker tanken på utdanning og arbeidspress.
- Vi er ikke maskiner, vet du. Ingen av oss er det. Men det er ikke sånn at folk verken er sjanseløse eller ikke orker tanken på jobb og utdanning. For de fleste handler det om å få tilbake troen på seg selv og på at det er mulig å få til det man vil, sier Olsen.

STRIGLER HESTER

Tre kilometer fra Maura sentrum ligger Viksvangen. I en stor innhegning står fire islandshester og gresser. Henning Olsen sitter i solveggen og lytter til den stillferdige slafsinga fra hestene. Ute i innhegningen står to unge gutter i 20-årene med hver sin striglebørste.
Begge to har dramatiske historier å fortelle. I hver sin kjeller har de brukt dataspill og rusmidler for å komme seg igjennom dagene. Eller rettere sagt nettene. For guttene har stort sett sovet på dagtid og sittet oppe om natta. Slikt blir det krøll av. Alvorlig krøll.
- Opplegget kan se ganske enkelt ut, men når man tenker på hvor mye foreldre og omgangskrets har forsøkt å gjøre noe med situasjonen gir det perspektiv. For meg handler det om å gi disse guttene muligheten til å komme i kontakt med seg selv igjen. Da de startet her hos meg kom de en gang eller to i uka, de måtte opp om morgenen og dro hjem igjen om kvelden. Vi startet med å prate sammen. Eller bare sitte her og ikke si så mye. Snakke med hestene, kanskje. Det utrolige er at etter bare noen få ganger kom de av seg selv. Ingen trengte å vekke dem om morgenen og dra dem opp i skogen, sier Henning Olsen.

BÆRER BØTTER MED VANN

Nå er det åtte måneder siden de unge mennene kom til Henning Olsen, og det er den ene av dem som bærer bøtta med vann over tunet på Hivjubakka.
Viksvangen i Maura og Hivjubakka i Hol i Hallingdal er to ulike steder, men med samme oppgave. Vinter, vår og høst er Henning Olsen hjemme i Maura på Viksvangen. Somrene bruker han på fjellgården Hivjubakka. Her er det verken innlagt vann eller elektrisk strøm. Men hestene stamper like ivrig i bakken her som hjemme i Nannestad.
- Hestene er en viktig del av opplegget. Det handler om å ha kontakt med det levende rundt seg, og hester er fantastiske dyr på flere måter, sier Henning Olsen.
- De gir respons helt uavhengig av hvem du er, hvilken utdanning du har eller hvordan du har levd livet ditt før. Du lykkes med dem helt uavhengig av slike ting, sier Henning Olsen.
- Hestene lever her og nå. De tenker ikke på fortiden, i alle fall ikke på den måten vi mennesker gjør, og de har ingen store planer for framtida. De møter deg som den du virkelig er, og bryr seg ikke om hva du har gjort eller ikke gjort før. Det som betyr noe er hva du gjør nå, sier han.

VIL IKKE HJEM

- Samtidig krever det litt innsats. Det er store dyr som må håndteres riktig. Når du først har lært deg det, ligger verden åpen for deg. Belønningen er fantastisk. På Hivjubakka bruker vi den verdenen så ofte vi kan, sier Henning Olsen, og forteller om lange fjellturer på hesteryggen.
- De fleste som er med på dette opplegget vil jo ikke hjem igjen. Vel, de fleste har lyst på en dusj etter en dag eller to, men du skjønner hva jeg mener, smiler han.
Det er ti år siden Henning Olsen måtte ta seg en tenkepause etter å ha jobbet med ADHD-syke barn i barnevernet. Han så barn på 6-7 år som ble medisinert, spiste piller hver dag.
- Jeg reflekterte veldig over hvordan system faktisk fungerer. Vi gir medisiner til små barn for at de skal passe inn i samfunnet vårt. Men kanskje er det ikke så mye galt med disse barna, tross alt, sier Henning Olsen.

KORT VEG TIL MISBRUK

- Kanskje de trenger noe annet enn det A4-skjemaet som ligger og venter for hver eneste nyfødt i dette landet, sier Henning Olsen, og sier at han opplever problemet som alvorlig:
- Hva skjer med barn som får piller på daglig basis hver dag fra de er seks år gamle? Hva slags forhold får de til piller og medikamenter? Når disse barna kommer i tenårene, får behov for å markere seg og for å bli selvstendige mennesker, hva skjer da? spør han retorisk.
- Da er avstanden mellom bruk og misbruk svært liten. Og når disse barna blir stilt ovenfor stadig tøffere krav ettersom de blir eldre er vegen kort til mer alvorlig misbruk, sier han.
Dermed bestemte han seg for å satse fullt og helt på et alternativt opplegg, der barn med ADHD kan få komme til hest og natur i stedet for til leger med sprøyter og piller. Viksvangen og Hivjubakka ble en fulltidsrealitet for Henning.

MANGE MIRAKLER

- Erfaringen min sier meg at det ikke nødvendigvis er så mye galt med barna som kommer hit. Det er snarere hva vi forventer av dem, og at systemet ikke klarer å tilpasse seg, sier Henning Olsen.
Frokosten står på bordet. Kneip, brunost og melk går på rundgang.
- Jeg har vært vitne til mange mirakler, sier Henning Olsen.
LES OGSÅ: - Jeg har lurt på hvorfor. Men det finnes ingen svar
LES OGSÅ: - De har gitt opp å finne blodårene mine, så jeg må sette sprøytene selv
LES OGSÅ: 100 frivillige strikket 123 sitteunderlag til hjemløse i Oslo

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.