Som man sår, skal man høste, heter det. Elevene ved Hurdal skole- og kultursenter må tydeligvis ha satt potetene riktig veg i bakken for å få en så god avling som de nå har hentet opp av jorda.

BLE TIL POTETGULL OG POTETSTAPPE

Da elevene satte potetene, gikk de i 1. klasse. Mens vår og sommer har gått, har både unger og poteter vokst. Ett nytt skoleår har gjort ungene til 2.-klassinger, mens potetene har blitt store og mange.

Denne uka har det vært potetopptaking med hånd i skolens egen kjøkkengård. Potetene har nå gått fra å være en rund affære til å bli de deiligste potetgullflakene og den aller beste potetstappen.

HJELP FRA OSTEHØVEL OG FADDERE

- Hvordan skal dere orke å spise opp alle disse potetene?

- Vi skal lage potetmos og ­potetgull. Og så skal vi ha potetfest, svarer elevene i kor.

Potetlærer Bård Inge Pettersen viser ungene ei potet som går i oppløsning av seg selv.

- Hva tror dere dette er? Er dette potetene våre? spør han.

Men elevene vet hva den ekle saken er.

- Det er mammapoteta som vi puttet i bakken i vår, svarer de.

- GRAV MED FINGA

- Grav med finga, svarer potet­læreren da ungene lurer på hvordan de skal få potetene opp av jorda.

Etter endt økt, bærer det rett inn på kjøkkenet til gruppa som står klare med vaskevann og ostehøvel.

- I morgen skal vi steike potetgull med fadderne våre, forteller de.

I ei hel uke har poteta stått i sentrum i skolen. Det elevene nå ikke vet om poteter, er ikke verdt å vite.

Skoleprosjektet føyer seg pent inn i rekke av bærekraftsprosjekter i Hurdal. Her har det ikke blitt brukt så mye som et gram kunstgjødsel. I den grad det har vært behov for ekstra tilførsel av næring til jorda, har det kommet fra lokale bønder.

PROSJEKT

- Vi har tenkt å drive en form for vekselbruk, og til neste år vil dyrke noe annet enn poteter. I år har vi hatt litt sukkererter i tillegg, forteller Pettersen, som er prosjektansvarlig.

I vår ryddet elevene et lite felt bak skolen, fjernet torva, hentet matjord fra Øras og klargjorde det for potetsetting. Prosjektet har blitt mulig med midler fra Den naturlige skolesekken. Skolen har fått totalt 120.000 kroner fordelt på tre år. Dette er en nasjonal skolesatsing fra utdannings- og miljømyndighetene. Målet er å øke elevenes bevissthet om bærekraftig utvikling.

LES OGSÅ: Var ikke i tvil om han skulle ta over hjemgården: - Vi skal fortsatt ha mat

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.