• Jordbær: Jordbær er blitt et viktig levebrød for Per Isingrud. I et normalår selger han 1.000 tonn.
  • Lovpriser: Daglig leder Steinar Kristensen i Innovasjon Gardermoen skryter uhemmet av Per Isingrud.

– Suksessresepten? Jeg har aldri hengt meg opp i detaljer. Også er jeg flink til å delegere myndighet til alle som kjører traktor og gjør andre jobber, sier Isingrud.

– Men først og fremst har det vært avgjørende at jeg har sett utenfor min egen gård. Mange tenker hva de kan gjøre på sin egen gård. Jeg tenkte motsatt; Hvor kan jeg produsere jordbær, sier Isingrud til EUB.

60 millioner jordbær

Kløfta-mannen startet sitt eget jordbæreventyr i 1982. Nå – 36 år senere – kan han se tilbake på en innholdsrik suksesshistorie:

Bedriften omsetter årlig for cirka 50 millioner kroner.

Selger 1.000 tonn jordbær i et normalår. Dette tilsvarer to millioner kurver – og cirka 60 millioner bær.

Har 1.100 mål jordbær på Minnesund, Råholt, Måe Gård (østsida i Eidsvoll) og i Sarpsborg.

Sysselsetter 450 ansatte – hovedsakelig fra Polen, Vietnam og Thailand – på det meste. Alle ansatte får i dag timebetaling.

Selger stort sett all jordbær til storkundene Bama og Coop.

Han er blid og hyggelig der han står og snakker om bedriftseventyret ved jordbæråkeren på Måe Gård på østsida i Eidsvoll. Den tørrvittige humoren er ett av hans kjennetegn. Det samme er evnen til å lykkes. På midten av 80-tallet var det rundt 50 jordbærbønder på Romerike. I dag er det tre-fire.

Neste generasjon sin tur

– Jeg begynte forsiktig med selvplukk og salg rett fra gården. Det var en enorm etterspørsel. Jorda var meget god, men det var ikke vanning. I 1994 kom jeg over en annonse om jord til forpakning på Tansem på Minnesund. Der var det gode vanningsmuligheter, og det er et must for å drive med jordbær, sier Isingrud.

I starten sto skoleelever og husmødre på lønningslisten. I dag er det hovedsakelig innleide sesongarbeidere fra utlandet. På sine studieturer til utlandet hadde Per Isingrud gjort god research: Det var sandjord og gode vanningsmuligheter som måtte til for å lykkes i jordbærbransjen. Det har – spesielt denne sesongen med ekstrem tørke – vist seg å være et sjakktrekk. Nærhet til Vorma, Mjøsa og Hurdalssjøen gjør kommunenes ilagte vanningsforbud betydningsløse. Dermed unngikk Isingrud også den store klimarelaterte avlingssvikten som er godt kjent fra en rekke bønder – også i vårt distrikt.

TIDLIG HØSTING

– I fjor var siste innhøstingsdag 23. september. I år var det 18. august. Det var selvfølgelig en varm og spesiell sommer. Vi vannet, vannet og vannet. Det kom mye jordbær, men den var en del mindre enn vanlig, sier Isingrud.

For å forlenge jordbærsesongen mest mulig har han sikret seg produksjonsmuligheter ved Hafslund Hovedgård i Sarpsborg. Ved hjelp av duker gir det plukkestart tre uker før. For tre år siden ble det også lempet på importrestriksjonene for utenlandske jordbærplanter. Dette har forlenget sesongen betydelig.

– I Norge overvintrer plantene ute og vi plukker på dem når våren og sommeren kommer. De utenlandske plantene kan overvintre på kjølelager. Når vi tar dem ut tror de det er vår. Dermed kan vi plante på våren og legge til en ekstra avling etter den ordinære, sier Isingrud.

Han har ingen planer om å trappe ned. Men de to siste årene har datteren Camilla blitt stadig mer aktiv i bedriftssatsingen.

– Drømmen er jo at hun og svigersønnen vil ta over en dag, smiler 60-åringen.

- Utmerket eksempel

Daglig leder Steinar Kristensen i Innovasjon Gardermoen synes jordbærgründeren Per Isingrud er et forbilledlig eksempel.

Per Isingrud fortalte sin suksesshistorie for en tilnærmet fullsatt sal under tirsdagens møte i Eidsvoll Næringslivsforum. Steinar Kristensen var blant dem som fulgte nøye med i salen.

– Per er selveste jordbærkongen i regionen. Han har bygd opp en imponerende virksomhet fra bunnen siden 1982, og omsetter for cirka 50 millioner kroner hvert eneste år, sier Kristensen.

Han mener det står stor respekt av å få en idé, ta sjansen og være tro mot konseptet.

– Jeg synes han er et utmerket eksempel på at personer med gode ideer, kombinert med stort pågangsmot og innsatsvilje, kan lykkes i næringslivet. Selv ikke tørkeperioden i sommer har stoppet virksomheten. Det står det virkelig respekt av, sier Steinar Kristensen.

535 kan søke ERSTATNING

Ikke alle har vært like heldige som Per Isingrud. Fylkesmannen forventer å få inn et svært stort antall søknader om erstatning etter klimabetinget avlingssvikt.

Søknadsfristen er 31. oktober.

– Da først vet vi antallet. Kommunene dere dekker har 535 jordbruksforetak som søker produksjonstilskudd og dermed berettiget erstatning. Vi skal både behandle søknader om forskudd på inntil 70 prosent basert på estimert erstatning og søknader om erstatning, sier Trond Løfsgaard, underdirektør på landbruksavdelingen hos Fylkesmannen.

Den lange tørkeperioden har skapt store utfordringer i landbruket. Kommunene har også en viktig rolle i saksbehandlingen.

– Hovedregelen er at foretakene kan gis erstatning for å redusere økonomiske tap ved klimabetinget svikt i planteproduksjon som ikke er mulig å sikre seg mot, sier Løfsgaard. Erstatningen dekker tap utover 30 prosent.

FAKTA OM BONDEN:

  • Per Isingrud er 60 år. Eier og bor på en gård på Kløfta.
  • Gården har 250 mål, men jordbærproduksjonen foregår andre steder, nærmere bestemt i Eidsvoll og Sarpsborg.
  • Startet bedriftseventyret selv i 1982. 
  • Omsetter i dag for 50 millioner kroner i året. Sysselsetter 450 ansatte på det meste.
  • I toppåret 2015 endte produksjonen på 1.500 tonn jordbær.

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.