Den gamle kårstua på Øvre Burås i Hakadal ble bygget i 1810. I 1987 flyttet Cathrine Rasmussen og Stig Lyngved inn.

- Både tømmer, panel og vinduer er over 200 år gamle. Det sier litt om kvaliteten på materialene den gangen at de har holdt helt til nå, sier Rasmussen.

Årene har riktignok ikke bare fart pent med bygningsmassen: De nederste tømmerstokkene på den søndre delen av huset er pill råtne og klare for utskiftning.

Dermed må huset strippes for panel og de nederste stokkene fjernes og erstattes, før det gamle panelet spikres på igjen.

Også uthuset må gjennom samme prosess. Kostnadene er beregnet til 480.000, hvorav halvparten dekkes av Norsk kulturminnefond.

FLERE VIL TA VARE PÅ EGNE KULTURMINNER: Eivind skal restaurere et av Hurdals eldste sommerfjøs

Renoveringsveteraner

Rasmussen og Lyngved er nærmest for veteraner å regne i den tidkrevende runddansen mellom bygningsforfall, søknadsstøtte og renoveringsarbeid.

For 28 år siden kjøpte de kårstua på Burås gård av Carl Otto Løvenskiold.

- Standarden var lav, og huset dårlig vedlikeholdt. De første seks årene hadde vi kun utedo, sier Rasmussen.

Det dårlige vedlikeholdet hadde imidlertid sine fordeler: Mye av det gamle var bevart. Rasmussen og Lyngved var nemlig godt over gjennomsnittlig interessert i bygningsvern.

- Vi er begge håndverkere, og setter pris på godt håndverk. Vi har gjort alt for å bevare dette stedet, sier Rasmussen.

Også for tre år siden fikk de tilskudd fra Norsk kulturminnefond, da for å utbedre det råtne taket i kjelleren. De har også i tre omganger fått støtte fra Akershus fylkeskommune: til å restaurere kjellermuren på kårstua, taket på kårstua og taket på uthuset.

- Gården har vært en del av Hakadal Verk, og kjellermuren er støpt av slaggstein fra jernverket. Det er veldig spesielt, og er nok en av grunnene til at vi har fått støtte, sier Lyngved.

Lavterskeltiltak

Hvert år deler Norsk kulturminnefond ut penger til private eiere og frivillige organisasjoner som vil ta vare på verneverdige kulturminner. Ved siste tildelingsrunde ble det gitt 63,8 millioner kroner i støtte til 366 prosjekter. Tildelingene omfatter alt fra noen tusenlapper til å skifte en gammel dør, til flere hundre tusen kroner til omfattende restaurering av større bygg.

- Terskelen for å søke skal være lav. Vårt mål er å ta vare på mangfoldet av kulturminner, sier direktør i Norsk kulturminnefond, Simen Bjørgen.

I Norge er rundt 500.000 kulturminner registrert i SEFRAK-registeret (Sekretariatet For Registrering Av faste Kulturminne i Noreg), men Norsk Kulturminnefond ønsker å nå bredere enn som så.

- Hva som er et verneverdig kulturminne, er en skjønnsmessig vurdering fra vår side. Vi har gitt støtte til et stort spekter av prosjekter, fra stabbur til bygårder og industribygg. Og bygget trenger ikke være veldig gammelt - i Finnmark har vi for eksempel gitt støtte til mye etterkrigsarkitektur, forteller han.

Norsk kulturminnefond hadde et rekordhøyt antall søkere i siste tildelingsrunde, med rundt tusen søknader.

- Vi har atskillig flere søkere enn midler, sier Bjørgen.

Kulturminnefondet er ikke alene om å gi støtte til renoveringsprosjekter. Riksantikvaren kan gi privatpersoner tilskudd til bevaring av fredede bygninger via fylkeskommunen. I tillegg finnes private stiftelser og fond hvor man kan søke om midler.

For entusiaster

Rasmussen har lagt ned mye arbeid i søknaden til Norsk kulturminnefond.

- Det er mange hus som fortjener støtte, så jeg brukte mye tid på å få fram hvorfor akkurat dette stedet var viktig å bevare. Blant annet la jeg fram god bildedokumentasjon på hva vi har gjort tidligere, og hva vi søker støtte til i denne omgangen, sier hun.

- I begrunnelsen fra Norsk Kulturminnefondet er det lagt vekt på at vi tidligere har vist gjennomføringsevne på prosjektene våre. Det er nok enkelte som starter på omfattende renoveringsprosjekter med friskt mot, men som sliter med å få gjennomført, sier hun. Og legger til at å bo som henne ikke passer for alle.

- Det er hele tiden noe som må gjøres, og som helst skulle vært gjort i fjor. Men jeg tenker hver dag at jeg er glad for å bo her, sier hun.

- Jeg synes det er trist med alt det gamle som forsvinner, sier Lyngved.

- Det er en politisk målsetting å redusere tap av kulturminner. For hver eneste bit du fjerner fra et hus, fjerner du en del av et kulturminne. Det er fint å bidra til at det ikke skjer, mener han.

HISTORIELAGET UTVIDER AKTIVITETEN: Har begynt å restaurere vinduer

OM Norsk kulturminnefond

* Norsk kulturminnefond er et statlig forvaltningsorgan.

* Organet har til formål å styrke arbeidet med å bevare verneverdige og fredede kulturminner.

* Fondet skal være et lavterskeltilbud til private eiere av verneverdige kulturminner. Både private eiere og frivillige organisasjoner kan søke, og fondets midler kan brukes til tiltak innenfor hele kulturminnefeltet.

* Tilskudd gis på grunnlag av en skjønnsmessig vurdering av objektets kulturminnefaglige verdi, og tiltakets virkning på denne. Tilskudd forutsetter minimum 30 prosent privat medfinansiering i prosjektet.

* Søknaden bør inneholde dokumentasjon, beskrivelse av dagens tilstand, beskrivelse av formålet med tiltaket, en utfyllende drøfting av hvilke valg som er gjort i prosjekteringen og en framdriftsplan. Kilde: Kulturminnefondet.no

Støtteordninger for boligeiere

* Fylkeskommunen: Private eiere av fredede bygninger, anlegg og kulturmiljø kan søke om tilskudd fra Riksantikvaren.

* Norsk kulturminnefond: Gir støtte til private eiere av verneverdige kulturminner.

* SMIL-midler: Tilskuddsordningen «Spesielle miljøtiltak i landbruket» (SMIL) skal ivareta natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap, i tillegg til å redusere forurensning. Her kan du for eksempel få støtte til å restaurere en låve eller et stabbur.

* Stiftelsen UNI: Stiftelsen støtter tiltak som verner mennesker og fortidsminner. Stiftelsen støtter blant annet tiltak som kan knyttes til sikring av kulturminner, slik som brannsikring og tetting av tak.

* Enova: Enova gir støtte til energitiltak i boliger. (NTB)

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.