• Politiførstebetjent: Ante Klemetsen.
  • Krav til responstid: Politiet har klare krav til responstid ute på sine oppdrag.

Snøen virvler opp. Sola skinner fra knallblå himmel. Det er 15 sure minusgrader og vind.

– Bra du ikke kom før. Da måtte vi grave oss løs fra snøfonna her, humrer én av politimennene.

Ute på isen på Hurdalssjøen ved Haugnesodden Camping tester tre politibiler og én sivil politibil fra Eidsvoll og Hurdal lensmannskontor svingteknikk, bremselengder og forsvarlig fart. Den spesiallagde glattkjøringsbanen er 600 meter lang, har flere svinger og sletter og har allerede rukket å sette politifolkene på skikkelige prøver. Det er derfor de er her. For å møte utfordringene som finnes ute på vinterveiene.

– Hopp inn og bli med på noen runder, sier politibetjent Henrik Flo. Han tar rattet med stø hånd. Holder samme fart som politibilen foran. Ligger på behørig avstand gjennom svingene.

Verdifull trening

– Det er viktig å beherske is og utfordringer. Utrykning stiller spesielle utfordringer til oss, og vi må vite hva vi skal gjøre om vi for eksempel sklir på isen. Kontrollen må raskt hentes inn igjen, sier Flo.

Han gir gass gjennom svingen. Holder god kontroll.

– For oss er dette viktig og verdifull trening. Vi er glade for at lensmannskontoret ser betydningen av å gjennomføre slike treningsdager. Det er avgjørende for oss, sier Flo.

Politioverbetjent Espen Sandvold sier Eidsvoll og Hurdal har 500–600 utrykninger årlig – minst.

– Slik trening er derfor viktig i forhold til flere ting, primært HMS. Det er krevende å kjøre utrykning og særlig på vinterføre. Ved å trene på isen med de bilene vi daglig bruker, vil våre ansatte bli tryggere utrykningssjåfører. Dette er viktig. Det trygger våre ansatte og er bra for sikkerheten i trafikken for øvrig, sier Sandvold.

– På utrykninger på krevende føre kan våre sjåfører bruke mer energi på å planlegge krevende oppdrag de er på vei til, snarere enn fokus på å håndtere kjøring fordi ferdighetene er på et høyere nivå. Det gjør slik trening alfaomega, sier Espen Sandvold.

Krav til responstid

Et av politiets viktigste bidrag for å redusere sårbarheten i samfunnet er å sikre et tilgjengelig og responderende politi. Et politi som er i stand til å yte umiddelbar bistand til publikum i nødssituasjoner. Fra 2015 ble det målt og stilt krav til politiets responstid, blant annet etter anbefalinger fra 22.7-kommisjonen og Politianalysen. Responstid er tiden det tar fra politiet mottar melding om en hendelse til første politienhet er på stedet.

Politiet har tatt utgangspunkt i de seks tettstedsdefinisjonene og tettstedskategoriene til SSB, når kravene er utarbeidet.

I tettsteder med mellom 2.000 og 19.999 innbyggere i Norge ble det registrert 1.697 hasteoppdrag i 2017. Kravet til responstid var satt til 10 minutter eller kortere i halvpartene av oppdragene og 19 minutter eller kortere i 80 prosent av disse oppdragene. Resultatene viser at responstiden var henholdsvis 11 og 19 minutter.

I øvrige områder, der det er under 2.000 innbyggere, ble det registrert 3.947 hasteoppdrag i 2017. Kravet til responstid var her satt til 16 minutter eller kortere i halvparten av oppdragene og til 30 minutter eller kortere i 80 prosent av tilfellene. Resultatene her viser at responstiden var på henholdsvis 16 og 30 minutter.

– I politiet har vi utrykning på utrolig mange ulike veityper og føre i løpet av et år. Kjøretrening på is og glatt underlag er svært viktig. Først og fremst for å unngå personskade, men også for å unngå skader på utstyret når vi kjører selv. Det er ikke alle forunt å få lov til å ha tilgang på en slik bane som dette, og vi er svært takknemlige for å få bruke banen som er brøytet opp til slik trening, sier Ante Klemetsen, politiførstebetjent i Øst Politidistrikt.

Han står ute på isen ved Hurdalssjøen og følger med på politikollegaene som øver. Klemetsen er daglig stasjonert på Gardermoen, men har også opplæringsansvar, jobber med regodkjenning av eget personell og underviser studenter på Politihøgskolen.

– Denne uka øver lensmannskontoret her. Neste uke kommer utrykningspolitiet. Mange har kanskje ikke kjørt med skrens på bilen før. Derfor er det utrolig lærerikt å øve på hvordan du skal reagere i ulike situasjoner, sier Klemetsen.

Nede ved isen står også Ebbe Ottesen fra Eidsvoll. NAF-mannen var én av initiativtakerne til glattkjøringsbanen.

– Det er gøy å se at politiet trener på banen. De har hatt en stående invitasjon siden den ble åpnet for snart sju år siden. Men det har vært magert med is på sjøen flere av de siste vinterne. I år er det mye bedre, sier Ottesen.

De siste helgene har ungdommer i regi av NAF Bil og Hobby, tidligere NAF Ung, fått prøve glattkjøringsbanen. Det har vært god deltakelse.

– Hensikten med banen var å gi ungdommer et sted å øve og kjøre fra seg litt under kontrollerte former og med god veiledning fra voksne. Vi har lyktes godt med dette, sier Ottesen.

Godkjenning fra kommunen

Han forteller at de i 2011 søkte Hurdal kommune om godkjenning til glattkjøring på isen på Hurdalssjøen.

– Det fikk vi, og siden har det vært glattkjøring på dette området hvert år det har vært mulig å gjennomføre. Vi må også rette en stor takk til grunneier John Erik Dahl. Han har også gitt grønt lys til denne aktiviteten, sier Ottesen.

På det meste har glattkjøringsbanen vært oppe i en avstand på over 1.100 meter. Men i år er den kortet noe ned – først og fremst på grunn av isforholdene.

– Hvordan fant dere denne plassen?

– Campingvogna mi står der oppe ved sjøen. Det har lenge vært dårlig med glattkjøringsbaner her omkring, og derfor spilte jeg inn dette området som en mulighet. Jeg kjente til bunnen i sjøen. Det er svært langgrunt her ute, før det plutselig går fire-fem meter ned. Vi lager banen innenfor der det raskt blir dypt. Da er vi trygge. Det gleder meg å se hvor hyppig banen er i bruk, sier Ottesen.

– Hvorfor har dere vært nødt til å kutte ned avstanden noe?

– Det kommer ned en bekk der, og den graver seg fram under isen. Det handler om sikkerheten til dem som skal kjøre her.

– Gir færre ulykker

– Hvilke ringvirkninger gir slik øvelseskjøring?

– Vi er med på og lære gamle, som unge, teknikker for å hanskes med vanskelig vinterføre. De øver på hvordan de skal agere i ulike situasjoner. Jeg er helt sikker på at det fører til færre ulykker i trafikken, sier Ebbe Ottesen.

Føler seg trygg

Tilbake i politibilen til Henrik Flo og kollegaen passerer de sving etter sving. Det handler om å beholde kontrollen, selv om kjøreforholdene er utfordrende. Flo beholder kontrollen bra underveis.

– Vi blir stilt på prøver, men det er jo også derfor vi er her. Hadde alt vært som det pleier å være i trafikken, hadde utbyttet fort hvert deretter, sier han.

Og har helt rett. Trening på utrykning under glattkjøring er viktig – spesielt for sikkerheten og når det kan være snakk om liv. Da teller sekundene.

Fakta om utrykning

  • For å kjøre kjøretøy under utrykning må du ha kompetansebevis for utrykningskjøring, kode 160 på førerkortet.
  • For å ta kompetansebeviset må du oppfylle følgende krav: – Levere helseattest og oppfylle helsekravene for klasse D. – Fylt 20 år. – Hatt førerett for personbil klasse B sammenhengende de siste 2 årene. – Kunne dokumentere arbeidsforhold eller frivillig arbeid som innebærer utrykningskjøring.
  • Du må gjennomføre et obligatorisk kurs for utrykningskjøring, og bestå teoriprøve og oppkjøring.
  • Kompetansebeviset for utrykning er gyldig i fem år.

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.