«Men vegen er hompete, hei hvor det går. Det homper og domper i ruta vår. Å hompetitten, hompetatten, hompetutten teia. Mjølkeruta kommer ifra Skomperud på heia», heter det i sangen til Alf Prøysen. Den kunne handlet om flere av vegene på Øvre Romerike i øyeblikket. Huller og sprekker skaper utfordringer på flere lokale vegstrekninger om dagen. EUB farter selv mye rundt i distriktet, og ser at den tøffe vinteren har satt sine spor. E6 mellom Jessheim Nord og Kløfta, Mauravegen (Fylkesveg 120) og Fylkesveg 33 gjennom Feiring er blant vegene som har fått hard medfart.

– Sprekker i asfalten er ikke noe vi bør forvente på en europaveg, sier Bård Morten Johansen, seniorrådgiver i Trygg Trafikk.

Statens vegvesen har tidligere uttalt til EUB at E6-sprekkene kan komme av bruk av bark. Trygg Trafikk forventer at Statens vegvesen utbedrer strekningene som kan utgjøre en risiko for trafikantene.

– Høres ut som risikosport

– Årsaken må påvises av fagfolk som vet hvordan vegen er bygd under asfalten. Hvis det er tilfelle at det er benyttet bark, høres dette ut som risikosport i et land med mye nedbør, frost og salting, poengterer Johansen.

Gøran Øierås fra Råholt har selv reagert på E6-strekningen.

– Det jeg vet sikkert, er at det ikke var sånn sist vinter. Dette kom når all snøen kom. Det virker ikke som dette er telehiv, som jeg kjenner fra før. Det er sånne korte dumper opp, som om asfalten har blitt dytta opp i en spiss kant. Nå som det har kommet mye snø, og det ikke er brøytet helt inn til autovernet, tror jeg det blir et problem med dreneringen, sier Øierås. Ifølge forskerne Trond Knapp Haraldsen og Roger Roseth kan salting være én av årsakene til at veger sprekker opp. Det bekrefter også Statens vegvesen.

– Fått hard medfart i vinter

– Vegene har fått hard medfart denne vinteren, og saltet kan være én av mange årsaker. Det vil være mer flytende vann på én saltet veg enn en veg som har snø- og issåle. Men det er ikke vann som kommer ovenfra som lager telehivene. Telehiv er et fenomen som forekommer i veglegemer der vann har samlet seg under topplaget, men høyt nok oppe til at det fryser om vinteren, sier Trond Holtvedt, seksjonsleder for vegavdelingen i Statens vegvesen Akershus. I kulda trekker asfaltdekket seg sammen slik at det kan oppstå sprekker.

– Større sprekker oppstår på grunn av forhold lenger ned i vegkroppen, som tele, ulike masser, fjell og snø som isolerer mot tele ved siden av vegen. En kald vinter vil gi dypere tele. Den øverste delen av vegen, forsterkningslaget, er homogent. Undergrunnen kan bestå av forskjellige masser med forskjellige teleegenskaper, sier Holtvedt. Frost trenger ned i lagene som vegene er bygd opp av. Vann som fryser utvider seg ti prosent og fyller opp hulrom i pukk og gruslagene. Men dette skal i seg selv ikke skape merkbare telehiv. Statens vegvesen følger situasjonen nøye.

– Når vegene har satt seg utpå våren vil vi måtte ta en gjennomgang av asfaltplanem for å se om det er nødvendig å omprioritere hvilke veger som har størst behov for asfalteringstiltak, legger Holtvedt til.

Hensikter med salting

  • Det er tre hensikter med å strø salt på vegene: Antiising (for å hindre tilfrysing av vegbanen), antikompaktering (for å hindre at snøen blir kompakt og danner et pakket snødekke) og deising (for å få bort is som har lagt seg.
  • I 2011 ble det strødd 238.000 tonn med salt langs norske veier. EUB har fått tall for Akershus, der det i toppåret 2010/2011 ble strødd 30.715 tonn. Saltforbruket øker i vinter sammenlignet med i fjor.
Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.