- Vi ufarliggjør det å være ærlig. Det er det aller viktigste i slike saker. Det kan skje mine, dine og alle foreldres unger. Plutselig ønsker de kanskje ikke å gå på skolen. Da er det avgjørende for oss at foreldrene tar kontakt og forteller. Det er ikke nok med en melding hjemmefra eller en tekstmelding. Vi må ha den direkte dialogen, sier Trond Jarle Dahl.

Han er rektor på Nannestad ungdomsskole. Nå sitter han og snakker med EUB sammen med virksomhetsleder for samhandlingsenheten, Anders Sunde. Det handler om alt det viktige arbeidet ungdomsskolen gjør for å forhindre skolefrafall. Det å få elevene til å møte på skolen, glede seg til å gå dit og fullføre med trivsel og god samvittighet. Skolens suksesshistorie startet for halvannet år siden. Et nytt prosjekt ble innført. Det fikk umiddelbare resultater.

- Rutinen her i kommunen og nesten alle andre steder var at det var ekstra fokus på farefullt fravær. Var du borte elleve dager eller mer i løpet av et skoleår gikk det rutinemessig en bekymringsmelding til barnevernet. Mange ganger skapte det storm i et vannglass, og det var ikke optimalt i forhold til skole-hjem-samarbeid, sier Dahl.

- Noen opplevde å bli forhåndsdømt som dårlige foreldre. Dette virket ikke som tenkt. Dette handlet egentlig ikke om barnevernssaker. Vi måtte ha tiltak som virket raskere, sier Sunde.

LES OGSÅ: Romerike skatehall - i Jessheim by

Alle er på skolen

Løsningen ble at kommunen ble en del av et nystartet LOS-prosjekt. De søkte og fikk innvilget støttemidler, og har gitt dedikerte ansatte ansvar med å følge opp elever og foreldre i skolehverdagen. Finansieringen er delt mellom støttemidlene og penger fra kommunens egne budsjetter.

- Vi har skolelosen. Dette er rådgiveren som jobber med handlingsplaner og skolebiten. Så har vi elevlosen som jobber med elevoppfølgingsbiten. Det er personen som tar imot fraværstelefonene fra foreldrene og tar kontakt om det er noen de ikke hører fra. I tillegg har vi en familieveileder (foreldrelosen) som er tilgjengelig gjennom prosjektet. Denne kommer ikke alltid inn, men er viktig å ha dersom det trengs spesielle tiltak for foreldrene. Vi har dermed tre forskjellige ressurser som samarbeider tett mot elevene. Dette skiller oss fra andre kommuner, sier Dahl. Det er mange grunner til at elever ikke vil på skolen. Det kan være alt fra framføringer de gruer seg til og uspennende gymtimer til sosiale konflikter og depresjoner. Gjennom prosjektet samarbeider kommunen på tvers av enhetene. Helsesøster og ansatte med kompetanse på psykisk helse er også tilgjengelig. Modellen virker. Nå vil de overføre den til barneskolene i kommunen.

- Vi har for tiden ingen elever som ikke er på skolen. Dette er mye på grunn av vårt systematiske arbeid, sier Dahl.

LES OGSÅ: - Vi må stille mer krav til ungdommene

Dette er suksessresepten

Nannestad ungdomsskole har videreutviklet LOS-prosjektet. De har skapt sin egen modell for å forebygge frafall i skolen. Viktige nøkkelord er tett dialog, ærlighet, tidlig innsats og samarbeid på tvers av enheter.

I prosjektet arbeider dedikerte medarbeidere for å forhindre skolefrafall. Elevlosen, skolelosen og foreldrelosen samarbeider tett med skolen, eleven og foreldrene.

Dersom barna er borte må foreldrene hver morgen ringe skolen og gi beskjed. Gjør de det ikke tar elevlosen kontakt. Dreier det seg om legitime fraværsgrunner er det naturligvis greit. Hvis ikke iverksettes ulike hjelpetiltak. Modellen kan også gjøre foreldrene tidlig oppmerksomme dersom barna deres av en eller annen grunn ikke møter på skolen.

Rundt 20 av skolens cirka 450 elever står på en liste. De får ekstra oppfølging av de dedikerte medarbeiderne. Tiltak som iverksettes avhenger av den enkeltes situasjon. Noen ganger kan det være nødvendig å bytte klasse og komme til et annet skolemiljø. Andre ganger kan det holde å gjøre små endringer i undervisningen. Alt dreier seg om å få elevene til å like å være på skolen.

Nannestad ungdomsskole har fått LOS-midler. Dette dekker en halv stilling i tre år. I tillegg bruker kommunen selv midler for å få gjennomført samarbeidsmodellen.

Tanken er at tidlig hjelp nytter. Derfor ønsker kommunen også å overføre modellen til barneskolene. Rutiner som har satt seg over år kan være vanskelig å vende. Frafall skjer gjerne først på videregående, men da kan det være altfor sent å iverksette tiltak.

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.