«Den der synes jeg du skal fjerne». Beskjeden fra søsteren var ikke til å misforstå. Føflekken satt midt mellom skulderbladene, forstyrret ikke hverdagslivet og var utenfor Wenches synsvidde.

– Etter nærmere undersøkelse ble føflekken fjernet. Der fant de kreft. Senere ble det operert ut en større del på hudavdelingen på Rikshospitalet, sier Grimstad i dag. Norge er blant landene i verden som ligger dårligst an både når det gjelder forekomst og dødelighet av føflekkreft. De siste årene har antall tilfeller økt kraftig. Det er liten tvil om at sola, som mange er så glade i, også kan være en fiende. Norges plassering i verdenstoppen skyldes ifølge Kreftforeningen to ting: Endrede solvaner utendørs, for eksempel at vi reiser mer til varmere strøk, og at mange bruker solarium.

Se etter faresignaler

En ny solvaneundersøkelse avdekker at 17 prosent mener de kan se om en føflekk er farlig.

– Det viktigste du skal se etter er om en føflekk har endret seg og ser annerledes ut enn de andre, sier Grimstad. Året etter at føflekken ble fjernet, oppdaget en lege på Rikshospitalet en forstørret lymfeknute i den ene armhulen. Denne ble også fjernet. Måneder senere oppdaget hun selv en kul i halsregionen. Også dette viste seg å være kreft. Wencke fikk konstatert føflekkreft med spredning.

– Jeg fikk god oppfølging hele veien, var til kontroll hver tredje måned og CT to ganger i året. I fjor var det ti år siden siste tilbakefall. I dag er jeg frisk og nyter livet. Jeg har ikke fått noen varige mén, men du blir litt mer takknemlig og ydmyk i forhold til livet.

Her er hennes beste råd

Hun har ikke tenkt så mye på hvorfor hun fikk føflekkreft.

– Jeg er født tidlig på 1950-tallet, og den gangen hadde vi Nivea, Vaselin og jordnøttolje å smøre oss med for å beskytte mot sola. Samtidig var moren min alltid flink til å kle på meg og beskytte.

– Hvilke råd vil du gi til andre?

– Få legen eller noen andre til å sjekke føflekker du ikke ser selv. Vær flink til å bruke høy solfaktor og bra med solkrem, og sitt i skyggen på de varmeste tidspunktene. Beskytt deg mot sola på utsatte steder. Dette gjelder spesielt for dem som oppholder seg mye ute. Dropp solarier og unngå å bli solbrent. Dette øker sjansen for å få hudkreft, sier hun.

Flere overlever

Framskritt innenfor forskingen gjør at stadig flere nå overlever føflekkreft.

Mens det i perioden 1977–1981 var 61 prosent menn og 79,9 prosent kvinner som levde fem år etter føflekkreftdiagnosen, har andelen nå vokst til henholdsvis 83,7 og 90,1. Ny forskning og bedre behandlingsmetoder er noe av årsaken til dette.

– 40 prosent av hudkreft-tilfellene kan forebygges. Akershus er blant de fem fylkene i Norge med høyest forekomst. Norge er i verdenstoppen, sier Ruth Ida Andreassen, rådgiver i Kreftforeningen.

Hun sier Norge ligger høyest når det gjelder dødelighet av føflekkreft i Europa.

– Men har høyest dødelighet, da de sjekker seg minst, poengterer Andreassen.

Forekomsten stiger med alder. Sammenlignet med andre kreftformer, er dette den nest vanligste kreftformen i aldersgruppen 25 til 49 år,

– Lær faresignalene

Kreftforeningen ber alle bli kjent med føflekkene sine.

– Vi ønsker ikke å skremme. Tvert imot vil vi at folk skal bli kjent med føflekkene sine. Føflekkreft er heldigvis en kreftform som kan forebygges, ikke minst er den ganske enkel å behandle hvis den oppdages tidlig, sier Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen. Hun ber derfor folk lære seg faresignalene. Det kan redde livet ditt, sier Ryel. Kreftforeningen og norske hudleger har laget en enkel føflekktest som på ett minutt lærer deg hvilke faresignal du bør gå til legen med (se fakta). Årlig får over 2.200 nordmenn føflekkreft. Cirka 90 prosent av alle hudkrefttilfeller har sammenheng med at vi er blitt eksponert for mye sol eller solarium.

– Mangelen på sol gjør oss sultne når solstrålene endelig kommer, eller vi reiser til de. Da er det mange som bråsoler seg og blir solbrente, sier Ryel, som også fraråder bruk av solarium.

Føflekksjekken

Føflekker som blir større enn før, i tykkelse eller i bredde, bør sjekkes av lege.

Det samme gjelder de som endrer form og får ujevn kant mot huden, eller blir flerfarget, ofte med brunsvarte partier.

Følg også med hvis en føflekk klør, blør eller danner et sår som ikke vil gro. Det behøver ikke å være kreft, men du bør få en lege til å sjekke det.

Gjør deg godt kjent med kroppen din.

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.