• MÅLET NÅDD. Her kan Maj Britt Rognstad og Irianne Moltzau endelig slippe jubelen løs. På Uhuru Peak Mount Kilimanjaro 5.895 meter over havet.

– Det var tårer, jubel og hemningsløs glede. Naturlig nok. Vi hadde jobbet lenge for å komme til toppen, sier Maj Britt Rognstad. Hun og venninnen Irianne Moltzau bestemte seg i fjor sommer for å gå til Kilimanjaro. Fjellet, som ligger nordøst i Tanzania er med toppunktet Uhuru Peak (5.895 meter over havet) det høyeste punktet i Afrika. Da er det lov å slippe jubelen løs når du når et mål du har jobbet mot i lengre tid.

– Den siste etappen mot toppunktet tok åtte timer. Vi startet ved midnatt, gikk med hodelykter og var godt påkledd. Onsdag 1. mars klokka 08.00 var vi på toppen. Det var en fantastisk opplevelse, og det største jeg har gjort noen gang, sier Irianne Moltzau. Maj Britt Rognstad nikker og er enig.

– Mitt råd til andre er at de må dra. Har de en drøm om å gå på høye fjell, er det bare å følge den. Du kommer aldri til å angre. Men det er ingen pingletur. Du bør være godt forberedt, og det er en forutsetning å tåle høyden. Hvis ikke kan det bli en strevsom tur, sier Rognstad.

Trente beinhardt

Trebarnsmoren Maj Britt Rognstad, som driver YX-stasjonen i Hurdal og har vært markedssjef for spark-VM Utfor i fem år, bestemte seg for å realisere toppdrømmen i fjor sommer. Over en tid hadde hun vært på jakt etter noen som ville bli med henne til toppen. Én dag kom plutselig Irianne Moltzau innom bensinstasjonen.

– Har du lyst til å bli med meg til Kilimanjaro, undret Maj Britt.

– Ja, det har jeg. Jeg blir med, repliserte Irianne.

Som sagt så gjort. De to venninnene fikk også med seg to damer fra Nes. De bestilte guidet tur med Hvitserk – Norges største arrangør av ekspedisjoner og eventyrreiser. Men for å nå et slikt mål må det gjøres mer enn å bestille guiding. I månedene som fulgte la Maj Britt og Irianne ned en meget god forberedelsesjobb.

– Jeg lå i hardtrening fra oktober, og gikk mellom 70 og 80 mil oppe på åsene i Hurdal i forkant av turen. Det ble trugeturer og gåturer i løssnøen. Jeg trente fast tre dager i uka. To i minimum to timer og én i minimum fire timer, forteller Maj Britt. Det har gått gjetord om hennes treningsregime i Hurdal. 53-åringen fylte blant annet sekken full av vannflasker for at den skulle bli tung nok. Irianne Moltzau hadde en liten annen oppladning. Tobarnsmoren, som til daglig jobber som fengselsbetjent ved ungdomsenhet øst på Dønnumskia i Eidsvoll, gjennomførte en planlagt operasjon i foten i oktober. Hun rakk mye god og fin trening før den tid, men måtte også ta ekstra hensyn til foten i ukene som fulgte. Underveis på turen hadde hun likevel små problemer med å bestige Kilimanjaro.

– Det er blitt mange turer til Rognstadkollen og Buråskollen på oss begge. Vi kan takke de for at vi greide det, smiler 48-åringen.

Langt fra alle når toppen

Rundt 20.000 mennesker forsøker å nå toppen av Kilimanjaro hvert år. Tall viser at «kun» 30–40 prosent når toppmålet. Årsakene er naturligvis ofte sammensatte, men høydesyke og for dårlige forberedelser går nok igjen hos mange.

– Vi var glade for å være fire stykker som reiste på tur sammen. Da hadde vi muligheten til å passe på, støtte og motivere hverandre, sier Maj Britt.

På forhånd fryktet familien hennes hvordan stålviljen skulle gjøre seg utslag på turen.

– Maj Britt gir seg aldri, og det vet de som kjenner henne. Hun ga seg ikke på denne turen heller. Men det gikk veldig fint, smiler Irianne.

– Setter jeg meg noe i hodet, så gjennomfører jeg. Det er riktig at det var noe av frykten til de som var hjemme. Hele denne turen var en opplevelse fra ende til annen. Det er noe vi aldri kommer til å glemme, sier Maj Britt.

– Og nå Mount Everest neste mål?

– Nei, da tror jeg de setter ned foten hjemme, gitt, humrer Rognstad.

– Mount Everest er nok å gape over for mye, men det er klart det er fristende med flere turer. Machu Picchu i Peru er én av drømmene, sier hun videre. Underveis på toppturen til Kilimanjaro opplevde de alt fra et svært kaotisk trafikkbilde i Tanzania til regnfulle dager med vandring – og ikke minst et vidunderlig fellesskap.

– Dette frister virkelig til gjentakelse, sier Maj Britt Rognstad og Irianne Moltzau.

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.