Tåka ligger tung over Eidsvoll Verk og dekker alt i hvitt sukkerspinn. Det er rått og kaldt. Et sted langt borte rauter ei ku. Ute på et jorde står en gruppe menn og kvinner og ser utover landskapet. En av dem gestikulerer og forteller.
- Vi skal samle kuene og drive dem inn i kveet, som ligger der nede, sier Bernt Haakon Danielsson og peker nedover mot Andelva.
- Pass på at dere driver dem og ikke jager dem. De skal ikke stresses unødvendig. Husk at dette er sky dyr som verken er vant til hester eller mennesker. Sett sikkerheten først. Kommer dere i en presset situasjon, så back ut.

COWBOYER

Det nikkes. Snart sitter åtte cowboyer av begge kjønn i salen og rir i skritt mot beitet. På den andre siden av strømgjerdet går noen av kuene til Ketil Langseth. Det er 20 charolais, gule, svære kuer, som veier langt mer hestene. Allikevel har rytterne godt håp om at kuene skal ha så stor respekt for hestene at de lar seg lede over beitet og inn i kveet.
Men så enkelt er det ikke.

GJENNOM STRØMGJERDET

Rytterne sprer seg i ravinedalen ned mot elva. Kuene er urolige og braser gjennom et lite skogholt i hellinga. Rolig rir rytterne mot kuene, som forsøker å stikke av fra hestene. Det spraker i walkie-talkiene. Stemmen til Danielsson gir klare beskjeder. Litt lenger ned. Følg på. Rolig.
Oppe på jordet står et titall mennesker og følger med på bevegelsene nede i ravinedalen. Kuer og hester glir inn og ut av synsfeltet. De er bak busker, nede i dalen, på den andre siden av kulen. Plutselig annonserer Danielssons kort over walkie-talkien: «De har brutt gjennom strømgjerdet.» Det mumles. Gjennom strømgjerdet? Det kan ikke bety annet enn at kuene har krysset under jernbanen ved Vengerfossen. Ganske riktig. Snart dukker kuene opp i synsfeltet igjen. De 700 kilo tunge dyrene har brutt gjennom enda et gjerde og er blitt til små gulhvite prikker som beveger seg oppover jordet mot husene på Nygård.

TIDEN STOPPER

Cowboyene omgrupperer. Bakkemannskapene kaster seg inn i pickup-er og firehjulstrekkere og skynder seg til Nygård. Publikum blir stående. Tåka henger opp vanndråper i stråene langs jordet. Det er stille. Ei bikkje bjeffer borte fra Nygård. Vengerfossen suser og suser. De eneste lydene som bryter monotonien, er toget som med ujevne mellomrom dundrer forbi over brua.
Med kikkert kan man skimte kuer og cowboyer langt der borte. Kulda kryper inn gjennom ullgenserne. Tiden har stoppet, alt er tåke, foss, dugg på gresset. Vannet har overtatt verden, og vi står der som saltstøtter og stirrer mot Bøn. Bønsprærien. Det ville vesten anno 2014.

20 ER BLITT TIL 26

Etter noen kvarter, en time, kanskje to - det er umulig å si - blander andre lyder seg inn i drønnene fra Vengerfossen. Cowboyenes rop blir stadig høyere. Plutselig dukker den første kua opp gjennom krattet nede ved fossen. Så følger hele bølingen. Og de gule charolaisene har fått følge av norsk rødt fe. Vi teller 26 dyr i ravinedalen, 6 mer enn da vi begynte.
- Kuene har blandet seg med bølingen til Erik Kommisrud, sier en. Cowboyene har ikke annet valg enn å drive alle dyrene på sin side mot kveet. Bagateller som hvem som eier hvilke dyr kan man ikke ta hensyn til akkurat nå. Eierne får dele bølingen når den tid kommer.

GRØNN PLASTBØTTE

En ny lyd blander seg inn. Det rasler i ei grønn bøtte, og lokkeropet «kyyyyyyra» skjærer gjennom stillheten. Per Kristian Trandum kommer med sjumilssteg langs strømgjerdet, og kuene følger etter. Er det virkelig sånn at ei plastbøtta med fôr skal danke ut åtte cowboyer? Kuene lunter etter Trandum der hvor beitet smalner mellom elva og jordet hvor publikum står. Hestene følger bakerst. Kuene trasker opp bakken, og det er bare noen meter igjen til kveet. Alt ser ut til å gå etter planen. Så går det opp for bølingen at den er blitt lurt.

BULK I BILEN

Ei ku bryter gjennom strømgjerdet på nytt og løper rett mot tilskuerne. Folk kaster seg til side, og kua galopperer utover på jordet. Langseth setter etter i bil for å fange inn dyret. Nesten på toppen av bakken endrer kua retning og løper inn i bilen. Resultatet blir en stor bulk på forskjermen. Men Langseth får fatt i kua og fører henne inn igjen på beitet.
I resten av bølingen oppstår det panikk. De kaster seg rundt og går løs på hesten til Niclas Svedenvik, svensken som er en av cowboy-pionérene i Norge. Så presser de seg rundt hesten, løper ned til Andelva og legger på svøm over den vesle evja nedenfor beitet. Det hele skjer på noen sekunder. Fra å være en rolig bøling på vei inn i kveet har kuene stukket av fra ryttere og bønder og kommet tilbake inn i ravinedalen. Kusankingens «rykk tilbake til start».

ENDELIG I MÅL

Nå er både dyr og ryttere slitne. Tåka har begynt å lette, men en sky av damp ligger over bølingen. Det spraker i walkie-talkien igjen. «Ta det rolig,» formaner Danielsson. Bølingen er igjen samlet, og rytterne følger tett på dem. Enda en gang skal de drive dyrene inn der hvor beitet smalner mellom jordet og Andelva. Enda en gang ser det ut til å gå greit. Og så. Helt plutselig kaster en oksekalv seg rundt og flyr på to av hestene. Han stanger det han er god for, og så går lufta ut av ballongen. Kalven legger seg ned og vil ikke mer. Ikke vil han flytte seg og ikke vil han slåss. Rytterne maser ikke mer med ham. Hestene som ble stanget, er like rolige. De driver resten av kuene foran seg. Gjennom den smale tarmen, ned forbi evja og opp til kveet. Denne gangen går det greit. Bakkemannskapet klapper igjen grinda bak dyrene og jobben er gjort. Kuene står stille og rolig og aksepterer sin skjebne. Rytterne stiger av hestene og ser på hverandre.
Dette var tøffere enn de hadde trodd.

fornøyd med cowboyene

- Det er helt klart mer effektivt å bruke ryttere til kvegsanking enn å gå med bøtte og lokke, sier Ketil Langseth.
Langseth eier kuene som ble sanket av cowboyene sist lørdag. Planen var å hente inn 55 dyr på tre forskjellige beiter denne dagen, men slik ble det ikke. I fjøset på Habberstad sto det lørdag kveld 23 dyr.
- Vi vet at det skjer mye når bølingen skal inn fra beite, så jeg var forberedt på at de kunne bryte seg ut gjennom gjerdet, sier Langseth.
- Men de kunne ikke ha brutt ut på et verre sted enn ved Vengerfossen.
Selv om rytterne bare fikk samlet inn en liten del av det som var planlagt, var Langseth fornøyd.
- Normalt bruker vi flere uker på å sanke inn dyrene, så det var veldig effektivt å bruke cowboyer.
Ideen om å bruke ryttere til sankingen kom fra Roy Arne Holtet fra Minnesund.
- I USA er det vanlig å bruke hester til å sanke inn dyr, og jeg synes det er interessant å prøve det her til lands også, sier Holtet.
Holtet kontaktet klubben Wild East Ropers, og Bernt Haakon Danielsson tok oppdraget med å sette sammen en gruppe ryttere for å sanke kuer. Fredag kveld kom det ryttere fra hele østlandsområdet til Eidsvoll for å være med på sankingen. Alle stilte gratis og tok det som trening.
- Dette har vært veldig nyttig for oss, sier Danielsson.
- Utfordringen i dag var at kuene var veldig sky og lite vant til mennesker og hester. I stedet for å la seg flytte, gikk de på hestene. Det er et helt annet instinkt enn vi er vant til når vi driver kuer. Dagens oppdrag var langt farligere enn det pleier å være. Men det var skikkelig moro!

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.