– Da Andreas sa han skulle slutte tok tankene meg med en gang til hvordan min egen treningshverdag kom til å bli, uten han. Litt egoistisk tenkte jeg at når han slutter blir det vanskeligere for meg. Du er ferdig, men jeg er ikke det. Nå skal jeg liksom kjempe rundt i Europa på egen hånd?

Denne uka skal Thomas i aksjon på Europas aller største scene, under 800 meteren av friidretts-EM. Selv om lillebror Andreas for et snaut år siden bestemte seg for å sette karrierepunktum som 24-åring, blir også han å finne ved løpebanen i Berlin. På papiret skal han følge opp mesterskapets andre Ull/Kisa-løper, Markus Einan.

ALTMULIGMANN

– Men jeg er også der for å hjelpe Thomas med det han måtte trenge. Være en altmuligmann. For eksempel tipper jeg at de ikke har lest seg opp på generell informasjon som hvilke tider transporten går til stadion. Det har jeg allerede tatt skjermbilder av på telefonen. Jeg kan være kilde til info slik at de har god kontroll, og om noen skulle glemme piggskoene på hotellet kan det være min jobb å hente de. Jeg skal være der for det som trengs, sier Andreas.

EM kroner den første sesongen hvor Thomas ikke har kunnet dele satsingen på friidrett sammen med sin bror.

– Ting har endret seg litt ved at jeg trener mer alene. Og jeg har omtrent aldri vært på et mesterskap uten Andreas. Derfor er det komfortabelt å fortsatt ha han der. Det gjør at ting ikke blir så nytt likevel, sier Thomas.

NATURLIG PUNKTUM

EUB møter brødrene fra Sand hjemme på Jessheim friidrettsstadion, få dager før avreise til Tyskland. For en prat om hvordan det går med hver av dem, og hvordan de fortsatt er sammen om friidretten, bare på en annen måte.

«Jeg kan gjerne stille et spørsmål, hvis det er greit?» Thomas flytter så oppmerksomheten fra journalisten og henvender seg til lillebroren som sitter i stolen rett ved hans side.

– Hva tenkte du når jeg nylig perset? Ettersom vi hadde samme trener, og omtrent samme treningsprogram. Tenkte du at, dersom du bare hadde fortsatt så hadde du perset også? Og om du tenker sånn, tenker du at det er synd eller går det helt greit?

Andreas, som i andre deler av intervjuet tar seg god tid til å tenke seg om, svarer broren umiddelbart.

– For å si det sånn; selv om vi kunne garantert at jeg hadde løpt på 1.46 det neste året så hadde jeg ikke giddet det likevel. Det var et såpass naturlig punktum for meg. Det er veldig mange som er vemodige og at det å legge opp er en emosjonell greie. Jeg var nok heldig og kjente at det nå var punktum. Klart, når jeg, mamma og pappa snakket om det første gang så ble det emosjonelt, men det var aldri noe langt Facebook-innlegg om hva dette betyr for meg og hvor trist det er å forlate det, sier Andreas.

Så har han heller aldri forlatt det helt. Helt fra starten var Andreas klar på at han ville fortsette i friidrettsmiljøet. Til daglig fungerer han som assistenttrener for mellomdistansegruppa i Ull/Kisa.

– Jeg er overrasket over hvor lite rart det føles. Ting er veldig annerledes nå, men likevel føler jeg at det ikke er det. Jeg er fortsatt i det samme miljøet, og rent friidrettsmessig gjør jeg det samme som i fjor, unntatt å konkurrere. Jeg er med på fellestreninger, konkurranser hvor andre deltar, og leire og mesterskap. Det er bare den lille delen med å konkurrere som er borte, men det var også den jeg likte minst, sier han.

UVURDERLIG OPPTUR

Thomas medgir at også han har vært inne på tanken om et liv uten satsing på friidrett, men da av andre grunner enn Andreas.

– Ja, men mer for at jeg da hadde vært tvunget til det. Jeg fikk en relativt seriøs skade i 2016, og da tenkte jeg helt klart at dette kunne være det som setter meg ut. Men da hadde jeg slutta fordi jeg ble tvunget, ikke fordi jeg hadde lyst til det. Og så vet jeg ikke hvor mange sesonger jeg skulle løpt dårlig før jeg hadde sluttet, for på et tidspunkt kommer man til et platå der det man investerer ikke er verdt det satt opp mot resultatene. Da tror jeg fort at jeg kunne kommet til et sted der jeg hadde vært komfortabel med å slutte, sier han.

I så måte anser Thomas årets opptur som uvurderlig.

– Helt klart, så føler jeg også at det er litt fortjent. Jeg har virkelig jobbet for den. At den kommer i den første sesongen etter at Andreas har gitt seg innebærer også at jeg nok har måttet jobbe litt mer for å motivere meg til å gjøre soloting, sier Thomas.

Hans gamle personlige rekord ble satt tilbake i 2014. Siden kom en sesong der han trente bra, men uten å få framgang, etterfulgt av to sesonger preget av store skadeproblemer. På årets Bislett Games klarte Thomas sitt mangeårige mål om å sette ny personlig rekord.

– Akkurat det betyr mer for meg enn å komme til en finale i EM. Jeg skal gjøre det ganske godt i EM for å trumfe den persen, men akkurat hvor bra vet jeg ikke, sier han.

DRAHJELP AV LILLEBROR

Med 1,45,75 er han fjerde raskeste nordmann noensinne på distansen. Underveis i løpet på Bislett fikk Thomas drahjelp av Andreas, som nå gjør god karriere som fartsholder.

– Ja, jeg har snublet inn i noe veldig greit der. Jeg sa i fjor at jeg kom til å fungere litt som hare, og det mente jeg også, men etter hvert som vinteren gikk så merket jeg at jeg trente mye mindre for løping enn jeg hadde tenkt. Derfor trodde jeg at det ville bli litt harejobb her og der, men jeg trodde ikke jeg ville være kapabel til å gjøre noe særlig mer ut av det. Så plutselig sto vi der på Bislett og klarte å «gunne» på med 50 blank på førsterunden, med meg i ekstremt mye bedre form enn jeg kunne forstå. Så har det bare ballet på seg med forskjellige tilbud om å være hare her og der. Det er veldig gøy, sier Andreas.

Han har planer om fortsette både som Ull/Kisa-trener og fartsholder også neste sesong. Thomas ser for seg å fortsette løpekarrieren minst til OL i 2020.

– Jeg er overhodet ikke lei, men det blir nok en naturlig nedkutting når jeg føler andre ting bør få mer prioritet, som eventuelt familie, sier han.

Gutta er uansett svært bevisste på at nettopp familiebåndene, med to brødre som har satset tett mot det samme målet – har betydd mye for deres liv i friidretten.

BETYR MYE FOR HVERANDRE

– Jeg tror det har betydd mer enn vi er klar over. Jeg vet at det har betydd mye, men det er så vanskelig å se for seg hvor man hadde vært hvis man kun var én. Når jeg ser tilbake på økter hvor vi skal ut og løpe intervaller i dårlig vær, så handler det ikke nødvendigvis om at vi motiverer hverandre så mye direkte, men siden man har vært to så må den andre dra når den ene drar. Det har garantert betydd mye, sier Thomas.

Som kjæreste med en annen friidrettsutøver på høyt nivå, Silje Fjørtoft, mener Thomas at han er heldig som fortsatt har en sparringpartner tett på.

– De stedene jeg savner Andreas mest er nok på leir, og å ha noen som kan matche meg på de mer spesifikke øktene der. Så er det også de tingene utenom trening når du er på leir, jeg har mistet en diskusjonspartner på forskjellige ting som ikke er like lett å ha med andre, sier Thomas.

Andreas tror tiden vil gjøre det enklere å reflektere over hvordan de to har påvirket hverandre.

– Jeg tipper det blir lettere å se i perspektiv om ti år. Dette er så ekstremt normalt for oss nå, og vi kjenner ikke til noe annet enn at vi så klart skal trene sammen. Når det blir mer på distanse tror jeg vi kjenner mer på det. Det er nok ganske unormalt at to brødre godt oppe i 20-årene bruker såpass mye tid sammen som vi har gjort, sier Andreas.

Temaet var Thomas sin videre karriere da hovedpersonen selv tok regi på spørsmålene tidligere i intervjuet. På tampen har han ett spørsmål til for Andreas.

– Hva tror du jeg kan få til i EM?

– Det er en liten skuffelse hvis du ikke kommer til semi. Det er en opptur om du kommer til finale. Det er 50-50, svarer den andre halvdelen av brødreparet.

FAKTA

  • Thomas er født 11.2.1991 (27 år) og Andreas er født 29.4.1993 (25 år).
  • Kommer fra Sand i Ullensaker.
  • Representerer begge klubben Ull/Kisa friidrett. Thomas som utøver og Andreas som trener.
  • Thomas skal løpe 800 m i EM. Andreas er med som støttespiller. Forsøket går 9. august, semien 10. august, og finalen 11. august.
Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.