Han spilte håndball for Kisa til han var 16-17 år. Så holdt han opp til han var 34.

– Jeg sa ja takk til veteran-NM i Bergen for fem år siden. Det gikk egentlig veldig bra. Men like fullt ble det fem år før jeg gikk i mål igjen. Follo lurte meg 44 ganger, men dette ga mersmak. Se ikke bort fra at jeg fortsetter, smilte Roy Lystad.

Kisas førstemålvakt er skadet, andremålvakten er på ferie.

– Klart jeg måtte stille meg til rådighet for moderklubben. Og jeg er ganske fornøyd med min egen innsats.

GODE REDNINGER
Visst har Lystad lov til å være fornøyd med det han presterte mellom stengene. Flere ganger høstet han fortjent applaus fra så hyggelig mange som 140 tilskuere.

– Har du trent mye før denne kampen?

– Jeg var innom på mandagstreningen for å kjenne litt på ballen. Men nå kan det som sagt bli mer. Når de to ungguttene er tilbake, blir det vel 2.laget på meg. Det er helt greit. Men kanskje jeg skal prøve å utfordre dem litt, smilte veteranen.

Han har aldri spilt mot så sterk motstand som Follo, men erfaringen ga altså mersmak – og flere beinparader var av solid kvalitet.

STOR FORSKJELL
Frank Bredesen og Jan Thomas Lind er de eneste på Kisa-laget som har erfaring fra topphåndball. Frank pådro seg en strekk tidlig i startomgangen, Jan Thomas viste ved flere anledninger at han fortsatt har muskler til å matche de gode.

NM-kampen ble akkurat slik som forventet når et lag fra nivå 1 møter et lag fra nivå 4: Kisas angrepsfeil ble umiddelbart snudd til kontra og scoring. Follo imponerte med sin langpasningspresisjon – og trengte ikke bruke alt av verken krefter eller kondisjon. Det tok 16 minutter før Kisa scoret sitt første mål etter pause.

Den store forskjellen til tross: For unggutta – og for 39 år gamle Roy Lystad – var det en artig erfaring å få smake på de gode.