Helt siden 1997 har Sven-Anton Bunæs arrangert denne konkurransen, en uhøytidelig kappestrid der ingen klokke blir startet og trivselsfaktoren er i høysetet.

Selv om det var grått denne lørdagsmorgenen var det meldt pent vær utover dagen. Det var derfor en optimistisk gjeng som la i vei presis kl. 08.00. Foran seg hadde deltakerne rundt 100 km på sykkel, og ikke minst drøye 20 km med joggesko opp og ned toppene Ninabben, Skreikampen, Mistberget og Fjellsjøkampen.

UTSIKT

- Nå må dere passe på å nyte utsikten fra toppene, sa Bunæs i det syklistene forsvant bortover Camilla Collettsveg. Første mål var Ninabben, 460 meter over havet.

Men allerede etter 500 m var det slutt for Knut Lund da ikke bare dekket punkterte, men hele dekket fikk en flenge som ikke lot seg fikse. Det var derfor en ganske betuttet Lund som trillet sykkelen tilbake til start. De øvrige kom seg helskinnet videre, og syklet samlet i retning Minnesund og Ninabben.

Bunæs junior debuterte

I årets utgave av 4-toppløet var det noen debutanter, og for en av de var det litt ekstra spesielt.

-Lite visste jeg i 1997, første gang faderen arrangerte 4-toppløpet, at jeg i 2014 skulle delta på denne «galskapen». At epler kan falle langt fra stammer er jo kjent, og jeg falt nok et stykke fra stammen, men jo eldre jeg blir, jo nærmere stammen kommer jeg, humrer Sven-Kåre Bunæs. Bunæs tok grep i forhold til egen form sommeren 2013 da turer frem og tilbake til Bokkedalen ble treningsarena.

- De første gangene klarte jeg ikke å gå helt inn uten pauser, men jeg ble mindre og mindre sliten for hver tur, og en dag klarte jeg å jogge helt inn og tilbake. Det var en seier, sier 36-åringen.

Etter hvert som formen ble bedre og vekten gikk riktig vei begynte Bunæs jr. å leke med tanken om å delta på 4-toppløpet. Og lørdag 6. september 2014 hadde han på seg et startnummer for første gang siden skoleskirennet i 6. klasse.

-Jeg var rimelig spent for å si det forsiktig, men på forhånd hadde jeg snakket med Lars Birger Salvesen om vi kunne holde følge på turen. Vi hadde til og med arrangert vårt eget 2-toppløp som oppladning, så vi bestemte oss for å holde følge, smiler Sven-Kåre.

Tung prolog

Distansen fra start og til Ninabben går som prolog, og det er meningen at alle skal sykle samlet.

- Prologen minnet meg mer om et temporitt, humrer han.

Sven-Kåre Bunæs smiler mens han forteller om den tøffe veien videre.

- Fra Ninabben var vi fem stykker som kjørte «rulle», og det var egentlig bare gøy. Bakken opp til Skreikampen var, er og kommer alltid til å være bratt, men vi kom oss da opp og fikk parkert sykkelen. Skreikampen gikk også overraskende bra. Ingen store problemer og vi satte oss på sykkelen igjen.

Knapt blåmerket sti

Over til Hurdal fikk deltagerne flere utfordringer. En ting var alle bakkene, men et parti på rundt 2 km med kronglete vindfall og snøbrekk var tung. Her var det umulig å sykle, og i lange partier måtte man bære sykkelen. For noen var dette partiet uendelig langt, og stedvis var det ingen sti å følge. Men alle kom seg gjennom og kunne igjen sette seg på sykkelsetet å rulle ned mot Hurdal.

Her gikk det unna, skytefelt og elektriske ferister ble passert i stor fart over Steinsjødammen, Sæteråsen og skisenteret i Hurdal. Torget, kirka og så oppover igjen - retning Skrukkelia og etter hvert Fjellsjøkampen.

Bunæs forteller at det nå ble dannet en grupetto.

- På vei mot Hurdal havnet jeg i en gruppe som besto av en utflyttet eidsvolling bosatt i Nord-Odal, en innfødt nord-odøl, en utflyttet sørlending og to eidsvollinger.

Kjørte samlet

Gruppa som ble dannet på vei mor Hurdal holdt sammen helt til mål, men fortsatt gjensto Mistberget.

Da vi etter hvert kom oss opp i Minneåsen syklet vi videre til Spetalen der vi parkerte. Jeg er overbevist om at det er en geologisk årsak til at Mistberget er høyere i år, men at den postglasiale landhevinga var så voldsom, kom som et sjokk på meg! Aldri har det vært så bratt og langt opp til Mistberget, og aldri har jeg vært så glad for å komme opp. Beina var blytunge, men jeg hadde fullført 4-toppløpet 2014, smiler Sven-Kåre Bunæs.

Men 36-åringen kan ikke love deltagelse neste år.

- Det var en flott tur, og om det ikke er den beste måten å se Eidsvoll, Østre Toten og Hurdal på, så er det en flott måte å oppleve bygda på. Men på spørsmålet om jeg stiller til start neste år er svaret i dag et rungende nei. Men vi får se neste år...

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.