• GÅR I ETT: Da Martine har satt en hest tilbake etter trening henter hun straks en ny som skal bli med inn i stallen.
  • STELL: Før trening får hesten stell og oppfølging av Martine.
  • REHABILITERING: Denne dagen står vannmølle-trening på programmet.

Etter endt treningsøkt leier Martine den gyllenbrune hesten tilbake i inngjerdingen. Her på Sundby gård midtre, hvor 23-åringen både bor og jobber – følger hun neste hest inn i stallen. Før nye 20 minutter på vannmølla skal også denne få stell og vask. Uoppfordret løfter hesten på beina, i jevn takt og rekkefølge, mens Martine sitter på huk og renser hovene. Rutinene er godt innarbeidet, både for fire- og tobeinte.

– Jeg har i utgangspunktet syv hester som er mine, så har jeg fra fem til ti ved siden av. Det er mange hester å trene så dagene går i ett, sier Martine og smiler.

FRA MORGEN TIL KVELD

Sprangrytteren fra Maura har denne sesonginnledningen vist lovende takter på konkurranser i både inn- og utland. Senest i helgen vant hun laggull under nordisk mesterskap, og tidligere i måneden ble hun femte beste i et stort stevne i Belgia. Disse høydepunktene foregår i helgene. Som 16-åring tok Martine et valg om at også hverdagen skal dreie seg om hest. Et par år senere bygde foreldrene ut hestesenteret Sundby gård midtre i Maura, og de siste fem årene har Martine jobbet her til daglig. Ofte fra morgen til kveld.

– En typisk hverdag er opp om morgenen, vanlig stallarbeid, så trening når det er ferdig. Om det er klokken åtte, ni, ti eller elleve på kvelden så må det gjøres uansett, så det er bare å holde på til man er ferdig, sier hun.

Lange dager til tross, Martine har aldri vært i tvil om at storsatsingen er riktig for henne.

– Det er definitivt dette jeg vil drive med, hvis ikke hadde jeg ikke gjort det. Det er hardt arbeid, men for meg er det stevnedelen og drømmene om å vinne OL som gjør at jeg synes alt det andre er greit. Jeg vet at hvis jeg skal få drive med det jeg vil, så er det dette arbeidet som finansierer det, og som gjør at jeg har alle de mulighetene jeg har, sier hun.

Det første året med nytt hestesenter ble tøft for Martine, da hun kombinerte arbeidet med det avsluttende året på videregående. Som fulltidsjobb har hestehverdagen utviklet seg til en livsstil.

– Det ble ganske mye da det også var innleveringer, eksamener og skole til klokken fire, og så trening etter det. Men siden har jeg blitt vant til det. Det er dette jeg kommer til å drive med resten av livet. Det bunner ned i at jeg både elsker å drive med hestene og konkurransedelen, sier Martine.

Hun legger imidlertid ikke skjul på at satsingen har sin pris.

– Det blir til at du ofrer en del ting når du velger det her. Å dra ut i helgene, være på fest og ute med venner og ha et sosialt liv, det får vike litt, sier hun.

Selv om Martine har mye å henge fingrene i rundt stallen, gjør hun ikke alt arbeidet alene. Hestesenteret har fire-fem ansatte, og mange som er oppstallet med hester gjør deler av oppfølgingen selv. Martine stortrives i miljøet.

– Det er veldig bra. Jeg er veldig heldig, både for at foreldrene mine ville bygge dette som gir meg all muligheter til å lykkes. Så har vi også et veldig godt team. Det er flinke folk som jobber her, og gode veterinærer og trenere. For å lykkes innen dette så kreves veldig mange mennesker som jobber mot det samme. Jeg er veldig heldig og har veldig mange fantastiske mennesker rundt meg, sier Martine.

STORT HØYDEPUNKT

Fram til utbyggingen hadde familien en liten stall i den gamle låven. Martine har drevet med hest hele livet og fikk sin første ponni som femåring. Siden har interessen for sprangridning bare økt. I fjor kom det store gjennombruddet og karrierens største høydepunkt da hun red inn til andreplass i den store hovedklassen under Norway Grand Prix på Linnesvollen.

– Man kommer inn som en outsider og gjør det så bra, på hjemmebane med fullt av publikum. Den følelsen skal det mye til for å slå, minnes hun i dag.

Topphesten som var med på Grand Prix-opplevelsen heter Douglas Hill og er Martine sin egen. Den ble kjøpt etter at hun jobbet en periode i Irland. Der var den kjent for å ha stor kapasitet, men forble usolgt da den hadde et spesielt lynne. Martine forteller at de to første månedene med den nye hesten var helt forferdelige, og at hun var på nippet til å sende den tilbake. Vel vitende om at dette var hennes mulighet til å få tak i en såpass bra hest, bare hun kunne få skikk på den, tok hun tiden til hjelp og jobbet seg gjennom problemene. Nå har de utviklet et tett bånd.

– Jeg lar han få være litt som han er. Alle hester er forskjellige. Noen kan settes i system, mens han må ha det på sin måte. Han er veldig spesiell, har mange meninger, og er ikke verdens enkleste. Men du kompromisser hele vegen og jeg lar han gjøre det han vil innen rimelighetens grenser. Jeg respekterer han, og han respekterer meg delvis, sier hun og smiler.

SER MOT VM OG OL

Forrige sesong ble avsluttet tidligere enn planlagt. Martine nådde ikke helt fram til målet om å delta på EM i Göteborg. Og etter en lang sesong, der hesten heller kunne ha godt av litt behandling, var hun ikke å se på startlistene til stevnene på tampen.

– Vi tok tidlig fri, pakket sammen og tok vinterferie med trening i stedet for. Det er kostbart å drive med dette, og da vi følte hesten trengte en pause var det like greit å spare pengene og heller begynne opp igjen i år, sier hun.

Nå har Martine startet den nye sesongen i toppen av resultatlistene. I midten av mai drar hun som femterytter til nasjonsridning i Danmark, og hun har ikke gitt opp håpet om å delta i høstens VM.

– Mye skal klaffe for at jeg skal få ri der, men det er et mål. Da må jeg ri stabilt og ha veldig gode resultater hele veien. Så det er bare å holde på den formen vi har nå, sier hun.

I stevnehelger må hun opp grytidlig for å starte forberedelser, og som deltaker i de sene klassene er hun ofte sent i seng. Så bærer det hjem og opp tidlig i dagene etter, fram til nytt stevne den neste torsdagen igjen. Med stor motivasjonen i OL i Tokyo 2020 og Paris 2024, gjør det Martine lite at det er mange lange arbeidsdager innen den tid kommer.

– Det gjør meg ingenting å stå her til klokken ti på kvelden og jobbe. For når jeg står på toppen av pallen er alt verdt det.

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.