• HJEMMEÅPNING: Hauerseter-lederen ser fram til 19. april da A-laget skal spille første hjemmekamp for sesongen.

– Nå er jeg her på stadion stort sett hver eneste dag. Tusler rundt, får gjort ting, og prater med folk. Jeg er tilbake, sier Truls Skjevik til EUB.

Skjønt kan det diskuteres hvorvidt Hauerseter-lederen egentlig har vært så veldig ute av det. For selv umiddelbart etter at han fikk 16.000 volt gjennom kroppen, og lå på Haukeland sykehus med alvorlige brannskader og en ødelagt arm – var «Mr. Hauerseter» på tråden for å få folk til følge opp klubben. Etter to lange måneder på sykehuset i Bergen kunne han nyte noen rolige dager hjemme i Nordkisa, før tre måneder med rehabilitering ventet ved Sunnaas. Før påske ble han skrevet ut derifra også. Selv om Hauerseter hele tiden har vært i tankene, og lederen har fått gjort mye her og der, er Truls Skjevik endelig fysisk tilbake. Der hvor han virkelig hører hjemme.

STOR DEL AV LIVET

– Jeg synes det er deilig. Hadde jeg ikke hatt dette så ville dagene kanskje vært tommere. Jeg har jo alltid drevet med dette, så jeg vet liksom ikke hvordan det er å være uten. Det er en så stor del av livet mitt, sier Skjevik.

Den andre, og vel så store delen av livet til Truls, er kona og deres to barn hjemme i Nordkisa.

– Det er så deilig å være hjemme og ordne frokost til ungene om morgenen. Det har blitt lettere for Eva mens jeg har vært hjemme, for hun har stått på veldig mens jeg har vært borte, sier han.

Under rehabiliteringen på spesialistsykehuset Sunnaas var han hjemme hver helg, samt en eller to netter i ukedagene. Flere ganger, mens han satt på båten hjemover, fikk han telefon fra ansatte som lette etter en pasient «på avveie».

– Oppfølgingen der var bra, men jeg likte fortsatt best å være hjemme. Så jeg dro så fort jeg hadde muligheten. Jeg hadde sikkert glemt å gi beskjed noen ganger og bare reist. «Kommer tilbake i morgen!» sa jeg når de ringte. Det var bare så godt å være hjemme, sier Truls og ler.

Forrige uke var han tilbake på Haukeland for oppfølging av armoperasjonen. Legene var kjempefornøyde og kalte utviklingen en braksuksess. Til høsten er det planlagt en ny operasjon der grepet i fingrene skal på plass. I rapporten etter sykehusoppholdet på Sunnaas står det skrevet at Truls Skjevik er en utålmodig pasient.

– Det er jeg klar over. Kroppen blir bare bedre og bedre, men jeg synes selvsagt at det går sakte. Jeg er litt der at jeg liksom skal ha alt i orden med en gang, sier han.

– BRUKER «ARMKORTET»

EUB har tidligere fortalt historien om hvordan ulykken og tiden på Haukeland endret Truls som menneske. Månedene som fulgte på Sunnaas, der han ble kjent med mange folk det hadde gått adskillig verre med, har bare forsterket denne utviklingen.

– Jeg fikk livet enda mer i perspektiv når jeg hørte historiene deres. Før var jeg helt nervevrak på fotballkamper, men nå tenker jeg mer «hva så». Dette er ikke så viktig, det er så mye annet som er viktigere. Det tenker jeg nå om mange ting, sier Skjevik.

Med base hjemme i Nordkisa er han sykmeldt og i opptrening. Skjevik går til fysioterapi fire ganger i uka, driver styrketrening på treningsstudio, og skal snart begynne å svømme. Folk i nærmiljøet spør stadig om hvordan det går. Truls svarer villig vekk, både på privaten og som Hauerseter-leder.

– Jeg bruker «armkortet» noen ganger. Det var et par sponsorer som egentlig var på veg ut, så var jeg innom og hilste på dem. Vi endte opp med fortsatt å samarbeide, sier han med et smil.

FOREDRAG FOR 300

Med treningen i første rekke er neste delmål å gradvis returnere til jobben i Bane Nor. Han har allerede vært innom og jobbet litt på dataen og hilst på kollegaene. Onsdag forrige uke holdt han også et foredrag for 300 jernbaneansatte om hva han har vært gjennom. Truls har alltid likt å prate, men hadde aldri talt for større forsamlinger.

– Jeg var et nervevrak før det begynte, men etter fem minutter tenkte jeg som med alt annet nå; dette er ikke noe farlig. Jeg fikk gode tilbakemeldinger, og hun som hadde kalt meg inn begynte nesten å grine. Jeg snakket bare rett fra leveren, akkurat som jeg prater med deg, sier han.

I forkant fikk han spørsmål om hva de skulle kalle foredraget. Truls visste ikke helt, han hadde jo aldri gjort det før, og heller ikke planlagt mer enn i grove trekk. Datteren hjalp Truls med forberedelsene, og sammen kom de fram til en passende tittel:

«Tilbake til hverdagen».

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.