I morgen får vi den mest spesielle 17. mai-feiringen siden krigen. Mye blir annerledes enn vi er vant til, samtidig som lite egentlig er forandret.
Det er i tider som dette det gjelder å bruke evnen til å ta det onde med det gode, og dyrke sine gleder. Vi som hører til i selveste grunnlovsbygda, har i år som ellers spesielt god grunn til å se frem til 17. mai. Og det selv om vi ikke får møtes til de store feiringene ved nasjonens fødested, som vi er vant til.
Rollen som stortingspresident gir meg et ekstra nært forhold til Grunnloven. Både resten av året, og på 17. mai. Arbeidet mitt er rett og slett regulert av Grunnloven. På 17. mai i år får jeg nyte godt av både Stortinget og Eidsvoll.
Først blir det en annerledes feiring på Stortinget, der jeg dessverre går glipp av det årlige høydepunktet: å vinke til barnetoget fra balkongen på Stortinget. Til gjengjeld henter vi dette året opp selve grunnlovsdokumentet for tredje gang siden 2. verdenskrig, for å gjøre ekstra stas på selve «hovedpersonen». Fordi det er så spesielt, måtte vi øve denne uken. For første gang så jeg originaldokumentet med egne øyne. Som eidsvolling kan jeg love at det ga en helt spesiell følelse av respekt og ærefrykt å berøre dokumentet som eidsvollsmennene holdt, skrev og signerte, mens de var fullt klar over at de med det skapte en fri nasjon.
Vanligvis ligger originalen fra 1814 forvart bak tykke dører og sterke låser, som stortingsarkivets dokument nr. 1, og er beskyttet mot både lys, luft og berøring. I år får det altså lufte seg litt på selveste grunnlovsdagen.
I tillegg skal jeg få være med i Rikssalen på Eidsvoll 1814. Jeg kan ikke tenke meg noe bedre sted å være på 17. mai.
Både Stortinget og Eidsvoll 1814s feiring av årets 17. mai har noe til felles. Ettersom vi denne gangen må unnvære den folkefesten på gater, torg og i parker som vi er vant til, byr årets 17. mai på en god anledning til å samles om det vi faktisk feirer: arven fra Eidsvoll, Grunnloven og den byggende og samlende kraften som har ligget i den i 206 år.
Man behøver ikke være på hverken Stortinget eller Eidsvoll 1814 for å ha det sånn. Årets 17. mai bruker vi til å minne om at den er vår nasjonaldag, fordi den er selve grunnlovsdagen. Vi feirer grunnlovsverket, som åpnet døren til utviklingen av det demokratiet, og etter hvert det velferdssamfunnet, vi lever i. Grunnloven er reisverket vi har bygget samfunnet vårt rundt.
Siden 1814 har Grunnloven vært fellesnevneren som danner det nasjonale fellesskapet mellom menneskene her i landet. Et åpent fellesskap vi kan slutte oss til og bli en del av, enten familierøttene våre er på Eidsvoll, i Sarajevo eller på et annet kontinent.
Men Grunnloven er ikke bare et klenodium, eller en skjør nasjonalhelligdom, som vi tar frem og ærer på festdager som 17. mai. Den er virksom og levende, slik den har vært i hele sin historie.
Det er sjelden mer tydelig enn i krisetider. For eksempel når det gjelder trusler mot friheten og folkestyret, som i de første årene etter 1814 eller ved det tyske overfallet i 1940. Eller som i år, når behovet for å håndtere en akutt krise i form av en truende pandemi, fører til at myndighetene må gripe til ekstraordinære løsninger for å opprettholde nødvendig handlekraft.
Det var betryggende og fint å se hvordan nettopp Grunnlovens ånd og bestemmelser raskt kom i forgrunnen, da debatten om kriseløsningene kom tidligere i vår. Nettopp ved at Grunnlovens bestemmelser om maktfordeling og prosedyrer for politiske beslutninger stod så sentralt i debatten, kunne både vi som folkevalgte og befolkningen være trygge på at de unntaksløsningene som måtte innføres for en kortere periode, ivaretok våre grunnleggende demokratiske prinsipper.
På den måten har våren vi nå legger bak oss, historisk og minneverdig som den er, spilt opp til en 17. mai som inviterer til å feire Grunnloven og alt det den betyr for oss, mens vi gleder oss til neste års folkefest.
Både hverdag og fest er nesten ugjenkjennelige denne våren, men de grunnleggende rammene, frihetene og rettighetene våre er intakt. Det er det grunn til å minne om og glede seg over.
Jeg ønsker alle en fin grunnlovsdag, i feiring og ettertanke.
