Ja, du ja. Ting virker kanskje litt håpløst, og du føler deg kanskje som en elendig mamma. Sannheten er at du har mer enn nok med å være deg selv akkurat nå.
Som mamma er du sikkert drevet av å vise omsorg for barna dine, og når dette ikke er virkeligheten, vil jeg tro tilfriskningen blir ekstra vanskelig. Du har kanskje en motivasjon som er sterkere enn de uten barn, men å føle seg utilstrekkelig i den rollen mange lar seg identifisere seg med, må være vanskelig.
Jeg vil gjerne fortelle deg en ting eller to.
Vi barn og unge er ganske mye tøffere enn du tror. Klart det er vanskelig å ha en mamma som sliter. En mamma som kanskje må legges inn og få hjelp til å mestre livet. Men å ikke ha en mamma i det hele tatt, er nok for oss aller fleste et enda verre alternativ. Vi trenger ikke at du er mamma hele tiden. Når du skal bli frisk, trenger vi at du er deg. At du finner deg selv igjen. At du klarer å identifisere deg med deg selv, og ikke bare den rollen vi leser på Internett at en mamma skal være. Om du ikke kan vaske klær, komme på skoleavslutning, se den første scoringen for sesongen eller re opp senga, det går bra! Du må ikke føle at du ikke strekker til! Husk at vi også har oss selv. Vi klarer da å ordne ting. Javel, så er det mer behagelig om du gjør det. Men det er enda mer behagelig om du kan ha en samtale med oss når vi trenger en hjelpende hånd en gang i fremtiden.
Vi barn og unge er også mer forståelsesfulle enn det vi får kredit for. Vi forstår at mamma er en rolle du ikke trenger å ha akkurat nå. Vi forstår at det er nok å være deg. Og selv om vi syns det er vondt, så er det helt greit. Vi vil jo bare ha deg tilbake igjen. Vi ønsker oss ikke en mamma som føler at hun ikke strekker seg til. Vi ønsker oss deg. For du, DU er mamma.
Kjære deg som mamma og pasient i psykiatrien. Vær grei med deg selv.
Husk at å være mamma er også å være deg.
Og uten deg er det ingen mamma.
Ta den tiden du trenger, vi vet du er på en reise. Og vi vet at reisen har retning oss.
