Frukt- og grøntnæringen i Norge har et ambisiøst mål om å vokse med 150 prosent innen 2030. For å få fortgang tar næringen i bruk nye metoder og arealer. Det er både lovende og spennende!
Opp i det hele må vi fortsatt hegne om det jordsmonnet vi har. Koronapandemien gjør oss oppmerksom på hvor viktig selvforsyning er, og Norge har en lang vei å gå her.
Befolkningsvekst og befolkningstetthet stiller større krav til mer mat på mindre arealer og alternative dyrkingsområder. Heldigvis er vi mennesker både kreative og tilpasningsdyktige. Landbruket er derfor i en rivende utvikling. Fra å ha arbeidshester på gården for knappe femti år siden, har vi nå traktorer med GPS og seksjonskontroll. Fra å kun dyrke i jorda, dyrker vi nå frem grønnsaker i både vann og luft.
LES OGSÅ: Matberedskap i fellesskap
GRØNNSAKER I VANN OG LUFT
Vi utvikler oss stadig innen planteproduksjon, både når det gjelder nye måter å dyrke på og å utvikle nye sorter. Bøndene og flere rundt gjør en vanvittig god jobb og er spydspisser på denne fronten.
En spennende metode er å dyrke planter i vann, også kjent som aquaponics. Dette har vi drevet med i flere år og metoden er på fremmarsj. Et aquaponics-anlegg gir ingen klimagassutslipp. Det fungerer som et lite økosystem der fiskeoppdrett kombineres med planteproduksjon. Avfallet som samler seg i vannet, som fôrrester og feces, kan være skadelig for fisken hvis de ikke fjernes. Her kommer plantene inn som løsningen. Avfallsstoffene komposteres, blir til plantenæring og gjør vannet fri for skadelige stoffer for fisken. Slik blir vannet resirkulert og både fisk og planter kan trives med vekstvilkårene. En klassisk vinn-vinn-situasjon.
En annen (relativ) nyvinning er hydroponiske system. For flere tiår siden gjorde NASA forsøk med hydroponisk dyrking i forbindelse med måneturer, og i dag ligger Norge et hestehode foran mange, samtidig som det skyter fart flere steder i verden. Denne dyrkingsmetoden innebærer at plantene vokser frem i luften, og tilføres kun næringsstoffene som de vanligvis finner i jorda. Mye av salaten og urtene fra veksthus blir dyrket på denne måten.
Aqua- og hydroponikk har mange fordeler. I og med dette er lukkede system, vil det ikke være samme behov for bekjemping av skadedyr, ugress og sopp. I et aquapnonics, der plantene lever av avfall fra fisken som bor i vannet, er det ikke aktuelt å sprøyte i det hele tatt. Disse metodene gjør det også mulig å ha tilgang på norsk salat og tomat hele året, og bidrar til økt grønnsaksproduksjon!
VERNE OM JORDA
Selv om vi skulle greie å øke matproduksjonen med å satse enda mer på alternative dyrkingsmåter, må vi ikke forsømme det tradisjonelle landbruket. Det kan ikke bli en hvilepute der vi mister fokus på jordsmonnet, for det er ekstremt viktig å fortsatt opprettholde «vanlig» norsk landbruk. Vi er helt avhengige av å kunne produsere mat på de knappe tre prosentene med dyrkbar mark som vi har. Vi kan ikke fortsette å ta jord ut av produksjon i det tempoet vi gjør i dag. Vi kan heller ikke la arealer gro igjen, slik som skjer i dag. Begge deler skjer mye på grunn av lønnsomhet, eller mangel på sådan.
For at vi skal få slutt på både gjengroing og omdisponering av dyrkbar mark, må vi sørge for at det er lønnsomt å drive, uansett om det er i jord, vann eller lufta.
LES OGSÅ: Norge trenger beredskapslagring av matkorn
PÅMINNELSE
Pandemien minner oss på hvor viktig det er at vi har en så høy som mulig selvforsyningsgrad. Det er ikke for ingenting at Kina kjøper opp store arealer i Asia og Afrika. Ved å sikre mattilgang, sikrer de seg også makt. Norge må ikke kjøpe opp andre lands ressurser, men vi må sørge for at vi driver jorda på best mulig måte, og satse på alternative metoder som aqua- og hydroponics. Norge er nødt til å bli mer selvforsynt. Basta!
