Manglende dugnadskrefter er en økende utfordring for den lokale idretten.
Han har en liten gruppe å spille på som han kaller «helter», en gruppe som stiller opp når han spør. Om ikke i dag så i morgen. Som styreleder i Ullensaker issportklubb opplever Roy Albin Bylund med glede at det også finnes en større gruppe bestående av folk som er positive til å bidra, men som ikke nødvendigvis stiller seg fremst i køen når noe må gjøres. Han kan ikke få gitt nok ros til alle de foreldre, foresatte, og andre i miljøet som gjør det mulig for klubbens utøvere å utfolde seg på isflaten i Jessheim is- og flerbrukshall. Han må likevel konstatere at den aller største gruppa, rundt klubben med 300 aktive og dobbelt så mange medlemmer, er dem som ikke bidrar i det hele tatt.
– Det er for mange som gjemmer seg. Vi vil gjerne ha flere opp og fram, sier Bylund.
Han tegner følgende bilde av klubbens utfordringer: Det er rundt 80 roller, på lag- og klubbnivå, som kan fylles av foreldre eller andre voksne i miljøet. I dag blir disse fylt av om lag 60 mennesker. Ei har tatt på seg fem roller. En annen har tre.
– Vi har en god gruppe mennesker som bidrar, men når du ser i forhold til antall roller vi har, så er gruppa for liten. Flere mennesker må derfor ta flere roller, og vi vet at det over tid vil slite såpass at man mister lyst og engasjement, og i verste fall går ut av hockeyen. Det er en realitet, sier Bylund.
Han håper flere foreldre internt har mulighet til å bidra, ikke minst foreldre til nye medlemmer. Samtidig ønsker han å utfordre frivilligheten i lokalsamfunnet for øvrig. For Issportklubben er naturlig nok isflaten det viktigste de har. Som del av avtalen rundt driften av det kommunale anlegget, er det klubben selv som må stå for prepareringen på kvelder og i helger. Isen må kjøres hver eneste time så lenge det er noen på is.
– Vi tenker det kunne vært greit å ha flere iskjørere som ikke nødvendigvis har en kobling til klubben ved at de er mamma eller pappa til en spiller. Finnes det disse som ønsker, og har mulighet og tid, til å bidra rundt en klubb, spør han.
Usikker situasjon
Han vedgår det ikke er sikkert at tiden vi er inne i, gjør det lettere å få nye krefter inn i miljøet. Og han understreker at korona er noe alle må ta seriøst.
– Men jeg tror det går begge veier. Jeg tror du har de som ønsker å holde seg hjemme, så håper jeg at det også finnes dem som er litt rastløse, og som kanskje har hatt hjemmekontor en stund og kjenner på at de har litt ledig tid, og som kunne tenke seg å bidra med noe vi anser som meget fornuftig, sier han.
Bylund håper og tror situasjonen vil løse seg. Men det avhenger av at folk stiller opp. Derfor ber han nå interesserte om å kontakte ham. På spørsmål om eventuelle konsekvenser er han klar på at det kun vil gå utover klubben selv.
– I verste fall er det lag som ikke kan gå på is, sier styrelederen i issportklubben.
Økende problem
Lederen av Ullensaker idrettsråd slår fast: – Det blir tøffere og tøffere å få tak i frivillige.
– Man unnskylder seg gjerne med at man har mer enn nok å gjøre i det daglige, utdyper Jan Ivar Engebretsen, leder av Ullensaker idrettsråd.
I sin løpende dialog med idrettslagene i kommunen, er problemer med å få engasjert nok frivillige et tilbakevendende tema.
– Issportklubben er absolutt ikke alene om å ha denne utfordringen, sier Engebretsen.
Det viser seg mest i de første månedene av året, når det er årsmøter og valg av hovedstyrer som skal drifte idrettslagene. Så blir det gjerne til at de dugnadskreftene som har meldt seg, må spres ut over vel mange oppgaver.
– Enorm ressursgruppe
– Gjengangeren er at det ender med at hovedstyremedlemmer må ned på gruppenivå for bidra også der. For å få det til å gå rundt, sier han.
I likhet med issportklubb-lederen løfter også Engebretsen fram muligheten til å involvere den eldre garde i større grad.
– Det er jo en enorm ressursgruppe som går der ute, og som er utrolig lite brukt, sier han.
EUB har tidligere i år omtalt hvordan Jan Ivar og kona Torhild, er blant ildsjelene som yter spesielt mange dugnadstimer gjennom sitt frivillige bidrag til Ull/Kisa håndball.
– Jeg kan jo bare snakke for meg selv, men det er godt å ha noe meningsfylt å gå til på dagtid eller kvelder, sier Engebretsen.
