Bygging på marin leire – politikere må nå tenke på en annen måte

Skredet på Gjerdrum var forferdelig og fikk enorme konsekvenser og vi må bare håpe på at vi kan unngå flere slike katastrofer.

Det kan man etter min mening gjøre hvis politikere og kontrollmyndigheter tar mer hensyn til risiko og konsekvens når utbygginger og planer vedtas. Det vil si at man i større grad unngår å bygge på slik grunn.

Marin leire finner vi over store områder på Romerike, der hvor man for 10,000 år siden hadde lavtliggende områder og en fjord som gikk helt inn til Mjøsa. Også store deler av Eidsvoll har marin leire i grunnen. Leira er næringsrik og produserer god jord for jordbruk. Store deler av leira er derfor helt naturlig brukt til kornproduksjon. Denne jorda er likevel nå under press fra utbyggere og kommunene selv.

Når man bygger på marin leire vil det alltid være en viss risiko for at det kan gå skred. Det er ikke til å unngå så lenge man har fall i terrenget og leira blir påvirket av naturlige og menneskelige inngrep. Marin leire kan være svært stabil så lenge saltet i leira ikke blir vasket ut. Når saltet blir vasket ut over tid blir stabil leire til kvikkleire. Én utfordring er at utbygginger endrer vannbalansen i systemet, noe som potensielt skaper kvikkleire og skredfare over tid. Fjerning av trær fører til at mye mer vann infiltrerer grunnen, og asfaltering og drenering fører til konsentrerte strømmer av vann over mindre areal. En statisk grunnundersøkelse som «friskemelder» et område én dag vil derfor ikke i seg selv garantere at ikke området blir ustabilt i fremtiden. Når man bygger på marin leire, og spesielt i områder i nærheten av ravinedaler, må fagmiljøet ta hensyn til endringer i vanndynamikk og dynamikken i systemet fremover i tid. De må gjøre en risikovurdering som ligger langt utenfor det som ligger i retningslinjene i dag. Og politikere må ta hensyn til risikovurderingen og sette det opp mot potensielle konsekvenser av skred.

Politikere er legfolk og kan ikke ta inn over seg det faglige innholdet i en slik risikovurdering. Politikere kan derimot vurdere om de vil tillate utbygginger hvis en risiko for skred er kjent. For at politikere skal kunne treffe beslutninger som gir en trygghet for både mennesker og økonomiske interesser, foreslår jeg et enkelt beslutningsverktøy som setter skredrisiko opp mot konsekvens av skred (se figur). I denne figuren er det gitt grønt lys for områder med lav risiko, men bare når det også der konsekvensene av ras vil være små. Typiske eksempel på dette er landbruksaktiviet, eller lagerfasiliteter. Der hvor det er store potensielle konsekvenser er det gitt rødt lys for en hver utbygging. Et eksempel her vil være å bygge en skole eller barnehage, eller andre bygg hvor mange mennesker er samlet under samme tak. Da hjelper det ikke selv med lav risiko, så lenge det er en risiko for at skred kan komme. Mellom rødt og grønt finner vi gule felt hvor det må en grundig vurdering til om det kan bygges. Generelt bør man også her velge andre steder hvis alternativer finnes.