Det sages, hamres og støpes overalt i Rikssbygningen, som er fylt til randen av dyktige fagfolk. Ett av hovedarbeidene er gjenskaping av den store kjelleren.

Tjenerskap og kjøkken

Da Anker var huseier, var kjelleren husets hjerte. Der lå kjøkkenet, og der bodde tjenerne. Men kjelleren ble fylt igjen rundt 1860, skillevegger ble revet og det ble murt opp støttepilarer. Noen tiår senere ble det gjort store endringer med grunnmuren. Restaureringen skal gjenskape rommene slik de var for å vise folk hvordan tjenerskapet levde i 1814.

Allerede nå begynner det å tegne seg et godt bilde av hvordan den store underetasjen var den gangen grytene putret i grua med mat til de 112 Eidsvollsmennene som lengre opp i etasjene var i ferd med å gi Norge sin egen grunnlov. Rominndelingen er for det meste på plass - Carsten Ankers store hvelv for oppbevaring av dyrebare vinflasker, tjenerrommene, den kombinerte spisestua og oppholdsrommet - og ikke minst kjøkkenet. Der begynner man å se konturene av både den gedigne bakerovnen og den store grua.

Les alt om grunnlovsjubileet

Husholderskens rom

Rett under fru Hedvigs gemakker, er et stort og luftig rom med to gode, store vinduer gjenskapt. Her, hvor lyset flommer inn, bodde husholdersken.Hun må ha hatt en stor og viktig rolle i familiens liv. Hennes gemakk er av en helt annen størrelse og kvalitet enn det øvrige tjenerskapets.

– Hun hadde god plass. I et hjørne skal hennes store, gode seng på plass, forteller Eidsvoll 1814s direktør, Erik Jondell. Både han og Statsbyggs prosjektleder Lasse Kwetzinsky føler seg trygge på at tidsrammen for restaureringsprosjektet skal holde seg godt innenfor alle frister. Bygningen skal skinne til 200-årsjubileet.

Første vindu på plass

Da kjelleren ble fylt opp av jord, ble også alle de dobbelfløyede vinduene murt igjen. Nå flommer igjen lyset inn i Eidsvollsbygningens underetasje. Det første vinduet er også på plass, med sprosser og håndsmidde hasper og hengsler, slik det var i 1814. Under restaureringsarbeidet ble det avdekket to lag gamle gulv i en del av kjelleren. Det ene kan være helt fra 1600- tallet, mens det andre er fra 1770-tallet, da bygningen sto ferdig. Oppå dette har man funnet det originale kjellergulvet som var på plass i 1814.

– Over disse gulvene skal vi legge et glassgulv, slik at folk kan få ta del i disse funnene. Tanken er at dette er det første stedet publikum skal se før de vandrer videre inn i 1814, sier Jondell.

Se video: Imponerte på Stortinget

Kaos

I selve bygningen hersker det kontrollert kaos - helt fra den store hallen og videre innover i de mange rommene med tildekkede vegger og gulv.

– Enkelte vegger er veldig godt bevart etter tidligere restaureringer. Disse vil vi beholde og bruke som underlag for de arbeidene som nå blir gjort, forteller Jondell. For å få adgang til opp til andre etasje, må et stort trappestillas forseres. Selve Rikssalen, som var Ankers uferdige ballsal, er til dels uframkommelig. Normal gange hindres av ledninger, metallrør, stiger og arbeidsfolk.

Varme i ovnene

Det skal igjen bli varme i de store støpejernsovnene, ikke med ved som under Ankers tid.

– Elektriske varmeelemeter skal monteres i ovnene, forteller direktøren.

Nå er de vakre ovnene til restaurering, men de skal være på plass til jubileet i 2014. Den store altanen utenfor Rikssalen er nå svøpet i plast. Den skal tettes, slik at den aldri mer skal lekke en dråpe og forårsake skader.

– Den har vært roten til flere råteskader. Vann har trengt inn i veggene, forteller Erik Jondell.

Nordre paviljong

Store restaureringsarbeider er gjort på søndre paviljong. Den bød på en del overraskelser. Nå er det den nordre som byr på en del hodebry.

– Vi har besluttet å legge tekniske installasjoner under denne bygningen. Nå må vi grave oss under kjellernivå, og hele huset må sirkes med jernbjelker, forteller Statsbyggs prosjektleder Lasse Kwetzinsky.

Følg Eidsvoll Ullensaker Blad på Facebook