Gå til sidens hovedinnhold

Flyttet til Råholt for å få plass til flygelet

Artikkelen er over 8 år gammel

Musikkparet Line Braaten og Mattias Johansson fant sitt paradis på Råholt da de trengte plass til flygel og piano.

Plassmangel var hovedgrunnen til at paret bosatte seg på Råholt for tre år siden. Begge er høyt utdannede pianister, og er avhengig av å øve mye hjemme.

– Vi trengte rom for å spille. Og vi ønsket jo ikke å være naboene fra helvete, heller, så det gikk ikke å bo i en trang blokkleilighet i Oslo, sier Lina Braaten.

Ironisk nok var inngangsdøra for smal til å få inn flygelet da flyttelasset kom. Dermed var det bare å stikke spaden i jorda og bygge ny kjellerinngang.

– Vi har vel knapt åpnet døra siden, så det føles som om det koster 30 000 kroner hver gang vi tar i dørhåndtaket, ler hun.

To utgangspunkter

Paret møtte hverandre under et utvekslingsopphold i Helsinki i 2001. Begge utdannet seg til pianister, men det var ikke bare statsborgerskap som skilte dem fra hverandre.

Lina Braaten er datter av den ledende norske pianisten Geir Henning Braaten. Moren er operasanger.

– Musikk har vært en naturlig del av min oppvekst. Jeg har ligget under flygelet til pappa og hørt ham spille. Og jeg har sittet i garderoben i operaen, sneket meg rundt scenen og vært statist siden jeg var barn. Jeg begynte å spille da jeg var fem, forteller Lina.

Mattias kommer fra Sverige, og hadde knapt tatt i et instrument før han hadde sin første pianotime som 18-åring.

– Min mor kjøpte et gammelt piano da jeg var 15. Men jeg begynte ikke å ta leksjoner før jeg var 18, sier han. – Det er helt utrolig at han er hvor han er i dag, sier Lina.

– Ja, mange har en oppfatning av at man ikke kan begynne sent. At det å spille er som å lære å gå. Men det kan man, selv om det ikke kommer så lett til deg. Det blir en tyngre vei å gå, sier Mattias.

– Jeg har alltid hatt en stor fascinasjon for dem som kjemper seg fram fordi de virkelig vil, sier Lina.

Etter ti år på musikkhøyskolen regner de seg som likeverdige.

– Vi utfyller hverandre. Oss to til sammen blir en komplett pianist, sier Lina.

Det er både fordeler og ulemper ved å dele yrke.

– Vi forstår hverandre. Når det nærmer seg en stor konsert, forsvinner man litt inn i seg selv. Vi vet begge hvordan det er, og vi kan hjelpe hverandre, sier Mattias.

– Ofte tar vi en kaffe først, og så går vi ned i kjelleren og tar generalprøven der kvelden før.

– Da kan vi gi hverandre konstruktiv kritikk, sier Lina.

Men det blir naturlig nok mye kvelds- og helgejobbing. Og med to små barn kan ikke begge jobbe samtidig.

– Men vi kan ikke alltid ta oss råd til å ha fri i helgene, heller, sier Lina.

Selv om paret henter de fleste oppdragene i Oslo, har de spilt litt i Eidsvoll også, og ønsker gjerne å gjøre mer av det.

Tøff bransje

Mattias er pianolærer ved Manglerud videregående skole i Oslo, mens Lina har vært akkompagnør ved Norges musikkhøgskole og frilanser. Men når fødselspermisjonen går ut, er hun ikke sikker på hva hun går tilbake til.

– Det fins ikke sikkerhetsnett i frilansyrket. Det er andre gangen jeg er hjemme med barn, og jeg har ingen jobb å gå tilbake til, sier Lina.

Hun forteller om mødre som sier ja til konsertoppdrag en måned etter fødselen i frykt for å miste kontakter.

– Men det hadde jeg aldri klart, sier Lina.

– Nei, og du har nok forsaket litt ved at vi har fått barn, sier Mattias alvorlig.

Nå er det deres barn som får ligge og leke under flygelet.

Herman (3 1/2) har bestemt seg for å bli fotballspiller eller pianist, mens Anton (9 mnd) ikke har sagt så mye om den saken ennå.

– Men han blir helt stille når jeg spiller. forteller Lina.

Les også: Blir ny musikkrektor

Følg Eidsvoll Ullensaker Blad på Facebook