Loven slik den er ment å virke, griper inn i alle og enhvers hverdag og er myndighetenes redskap til å regulere samfunnet ikke bare forbrytelse og straff.

I norsk rett er det et grovt skille mellom sivilrett og offentlig rett.

Sivilrett avgrenses ved at du kan gjøre alt som ikke er ulovlig.

Offentlig rett på sin side, der må man som offentlig myndighet alltid ha lovhjemmel for å gjøre vedtak, dvs gjøre avgjørelser som treffes under utøvelse av offentlig myndighet, som gjelder rettigheter og plikter til en eller flere bestemte personer. Dette kalles «legalitetsprinsippet».

Dette er et prinsipp med hjemmel i ulovfestet rett, men med Grunnlovs rang. Prinsippet er ytterligere forsterket i Grunnloven § 96, som sier at «Ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom.». Grunnloven § 97, som sier at «Ingen lov må gis tilbakevirkende kraft.». Grunnloven § 98, som sier at «Alle er like for loven.». Legalitetsprinsippet er videre forsterket i Grunnloven § 113, som sier at «Myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov.».

Legalitetsprinsippet har også anvendelse langt ut over Norges grenser, og er beskyttet av Den Europeiske Menneskerettskonvensjon (EMK), art. 7.

Alle offentlige etater eller private som representerer det offentlige må i tillegg forholde seg til bestemmelsene i forvaltningsloven.

Unntakene her er listet opp i og reguleres av forvaltningslovens §4 som lyder:

Ǥ 4.(unntak for visse offentlige institusjoner og for visse saker, m. m.).

Med mindre annet er særskilt bestemt, gjelder loven ikke

a) domstolenes virksomhet, derunder registrerings- og notarialforretninger og lignende som utføres ved et dommerkontor,

b) saker som forvaltningsorganet selv behandler eller avgjør i medhold av rettspleielovene (straffeprosesslovene, domstolloven, tvisteloven, voldgiftsloven, tvangsfullbyrdelsesloven, skjønnsloven ) eller lover som knytter seg til disse lovene (konkursloven, skifteloven og gjeldsordningsloven ), eller jordskiftelova eller rettsgebyrloven.

Når et vedtak som omfattes av første ledd kan påklages til departementet, gjelder loven likevel for departementets behandling av klagesaken.

Alle offentlige vedtak om gjøres uten hjemmel vil være ugyldige og ikke ihht god forvaltningsskikk. Skulle vedtaket allikevel fastholdes er det et klart brudd mot rettsikkerheten og i strid med vanlig rettsoppfatning altså i prinsippet ulovlig.

Jeg får derfor videreføre professor i offentlig rett Erik Boe ved UiO sitt ord; «Spør alltid etter hjemmel».

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.