Gå til sidens hovedinnhold

Vil innføre uniformer på skolen

Artikkelen er over 8 år gammel

– Skoleuniformer vil hindre motepress og mobbing, mener lederen av Eidsvoll Innvandrerråd, Edward Dawes.

– Innføring av skoleuniform er den største saken vi arbeider med for tida. Vi ønsker at elever skal stille i uniform ved grunnlovsjubileet 17. mai 2014, sier Dawes.

Bedrer skoleresultater

Lederen av innvandrerrådet er overbevist om at skoleuniformer vil ha positiv effekt på en rekke felter.

– Det vil hindre motepresset og den daglige krangelen om hva elevene skal ha på seg på skolen, og det vil hindre mobbing på grunn av klær. Uniformering vil være til god hjelp i arbeidet med integrering av innvandrere, og undersøkelser viser også at elevene som bruker uniform, gjør det bedre på skolen, påpeker han.

Betydelig støtte

Dawes poengterer også positiv interesse fra sentralt politisk hold både i Arbeiderpartiet og Høyre, og han viser til en undersøkelse som MMI har innhentet for Statens institutt for forbruksforskning og som er gjengitt i VG.

– Avisen skriver at halvparten av foreldrene er positivt til skoleuniformer, påpeker han.

Team-følelse

– Jeg tror det er et behov og et ønske om uniform for å minske presset i klesvegen. Vi har allerede mange former for uniformering her i landet, ikke bare i yrkeslivet, men for eksempel også i fotball. Der har hele laget like drakter og blir et team.

– Det er ikke nødvendig at dette innføres over hele landet. Kommunen kan sjøl bestemme om de vil innføre uniformer eller ikke, uttaler Dawes.

Studietur

Innvandrerrådet var i fjor i Irland for å studere integreringstiltak i samfunnet. Fire personer var med på turen som varte i fem dager. Hovedfokus var på hvordan skoleuniformeringen virker.

I går ble rapporten etter studieturen overlever til Eidsvolls ordfører Einar Madsen (Ap) og fylkesordfører Nils Aage Jegstad (H).

– Vi har vært med på å finansiere turen, og det er spennende å se resultatet, uttalte Jegstad før han mottok rapporten.

Forsøksordning?

Selv om fylkesordføreren mottok rapporten med spenning, har han også motforestillinger til den foreslåtte uniformeringen,

– Det er store forskjeller mellom Irland og Norge. Uniformering er en tradisjon i skolesystemet der borte. Den tradisjonen har ikke vi. Jeg ser fordeler med uniform,

klær kan være årsak til mobbing, men det gjøres også mye bra i norsk skole. Kanskje kan det være aktuelt å starte et forsøksprosjekt, uttaler fylkesordføreren.

Skepsis

Eidsvoll ordfører Einar Madsen uttrykker enda mer skepsis.

– Jeg tror ikke skoleuniform er den saken som skoleledelsen og politikerne i Eidsvoll setter øverst på dagsordenen, sier han.

– Jeg vet heller ikke hvor godt dokumentert resultatene av skoleuniformering er, men jeg tror ikke mobbing på grunn av klær er det største problemet i norsk skole. Jeg går ut fra at innvandrerrådets rapport blir behandlet i utvalget for oppvekst og levekår, men jeg vil i hvert fall ikke trumfe igjennom et uniformsforsøk på bakgrunn av et eventuelt knapt, politisk flertall, sier han.

Også varaordfører Terje Teslo (Sp), som var med på Irlands-turen, er skeptisk til uniformering.

– Selv om elevene vi snakket med på de tre skolene som hadde uniform, var positive til bruken, var det påfallende at på den skolen hvor uniform var frivillig, var det ingen som brukt den, skriver Teslo i sitt sluttord til rapporten.