For noen år tilbake skrev Per Sindre Aas sin livshistorie, som blant annet omfattet oppveksten i Eidsvoll. Der skriver han som følger:
«Vi eidsvollinger var stolte av bygda vår. Eidsvoll var grunnlovsbygda. Vi hadde Henrik Wergeland, vi hadde Eidsvoll Jernbanestasjon, Skibladner og Sundet, - og vi hadde gymnaset,
Eidsvoll off. Landsgymnas.
Det var et privilegium å gå på gymnasiet.
Jeg gikk på gymnaset i perioden 1954-57.
Vi kalte oss ikke for elever, vi var gymnasiaster. Det var jo litt finere enn elever. På gymnasiet var det i 1957 11 klasser fordelt på 3 klassetrinn. På vårt trinn var det 71 gymnasiaster fordelt på engelsklinje, reallinje og naturfaglinje. Jeg gikk på naturfaglinjen. På vårt trinn var det bare 9 gymnasiaster fra Eidsvoll. Vi bodde hjemme. Alle de andre, med unntak av 4 som kom med buss fra Nord- Odal, bodde på eller i nærheten av skolen. Anslagsvis var det over 200 gymnasiaster som bodde på internat, hospits eller på hybler i bygda.
Russefeiringen var ikke bare for russen selv, slik som i dag.
Feiringen var til stor underholdning for hele bygda.
Det handlet om 17. mai. ELG-russen dominerte med en tilstedeværelse og en russeavis.
Her er litt av vårt 17.- maiprogram: Bråvåking av Sundets kjøpmenn, innta husmorskolen, lektorene vekkes,
bekransing av den knelende soldat,
frokost på Breidablikk, Henrik pyntes, barnetoget, sykebesøk på Stensby, besøk på gamlehjemmet, russetoget fra Torget til Tingvoll, russeformann Gunnar Svingen, holder sin store tale (bejubles), russemiddag, utfart til Riksbygningen, der russ og eidsvolling Gunnar Johnsrud holdt sin store tale (fylkesmann Trygve Lie holdt visstnok også en tale der), tilbake til fest på skolen.
Vår russeavis i 1957 het Den Røde Rubin. En skandaleavis for Purkerud City. Årsabonnement kr 1. Opplag 4 tusen a 56 spalter. Thomas Holter var redaktør. Jeg var en av journalistene. Vi skrev for gymnaset, for bygda og for oss selv. Vi syntes naturligvis at avisa ble kjempebra! Vi samlet annonser, som vi tekstet og komponerte etter eget skjønn. Et eksempel: annonsen om griseslakterne, svinebrødrene, ble ved en trykkfeil uheldigvis til svirebrødrene. Vi skrev selv alle innslagene, og laget alle tegninger og illustrasjoner. I samarbeid med redaksjonen i Eidsvold Blad redigerte vi selv avisen. Til slutt var vi med på trykkingen. På min 19 års bursdag, 15. mai, var avisen ferdig. Redaksjonen holdt da fest hjemme hos faktor Bjørn i Eidsvold Blad. Festen ble våt og morsom.
Hovedoppslaget i Den Røde Rubin var om en ny monumentpark på Eidsvoll Verk.
(Henrik Wergeland fikk jo sitt monument der senere).
Andre temaer; Myklesaken, Onassis med tømmertransport på Hurdalssjøen, hjemmebrenning i Gullverket, ”Sand” i kommune-maskineriet, vekk med Sundtoppen, sexbomben Anita Ekberg, Villebill fra Texas, redaktør Seip i Dagbladet sprer møkk, jomfrufødsler, lensmann Brandt , mm.
14. juni 1957 reiste 55 studenter og 2 reiseledere på russetur til Wien. Foruten oss fra Eidsvoll, hadde vi med oss studenter fra Hamar, Elverum og Lillestrøm.
Russeturen var en uforglemmelig opplevelse for meg, som aldri før hadde vært syd for København.
Det var 12 offentlige landsgymnas i Norge. I dag er disse i ferd med å bli glemt skolehistorie. Ideen med landsgymnaset var å gi evnerik ungdom på bygdene en høyere utdanning. Landsgymnasene skulle fremme nasjonale interesser, språklig, sosialt og kulturpolitisk. Det ble spesielt lagt vekt på å utvikle landsmålet (nynorsken). Opptagelse av elever på gymnasene var basert på syvårig folkeskole med påfølgende fireårig landsgymnas, eller treårig gymnas bygget på to- eller treårig realskole.
Landets andre landsgymnas ble lagt til Eidsvoll i 1922. Skolen ble etablert i en ledig folke- skolebygning på Vilberg, nær tettstedet Sundet. Det viste seg at denne staselige bygningen var dårlig egnet til undervisning. Den landskjente arkitekten Arnstein Arneberg, tegnet derfor en ny skolebygning. Denne sto ferdig i 1927. Den gamle bygningen, som også var tegnet av Arneberg, ble ominnredet til internat for elever ved gymnaset, og siden revet. Det ble spørsmål om hvilket målføre som skulle brukes på dette gymnaset, som lå i en riksmålskommune. Etter en hektisk strid, ble det vedtatt at elevene selv skulle stå fritt til å velge målføre. Alle fra Eidsvoll brukte bokmål, men ble sterkt påvirket av noen lektorer som sverget til nynorsk. Landsgymnasene tok opp elever med gode resultater fra real- og folkeskolen. De fleste elevene måtte flytte hjemmefra, de var motiverte og arbeidet mye med skolefagene. Elevene oppnådde derfor gode eksamensresultater, blant de beste i landet. Landsgymnaset var etter hvert å regne som en eliteskole.
Eidsvoll off. Landsgymnas ble treårig i 1955, og hadde da bare opptak fra realskolen. På slutten av 1950-tallet ble det vedtatt nye skolereformer. I 1965 ble landsgymnasene lagt ned. På Eidsvoll ble undervisningsbygningene overtatt av Eidsvoll videregående skole. Fra da av skulle all ungdom få videregående utdannelse.»
LES OGSÅ: Slik så Kaare livet i sentrum for 100 år siden
